Klar effekt på organisasjonsgraden
I perioden 2001 til 2012 ble fagforeningsfradraget økt fra 900 kroner til 3750 kroner. Uten denne økningen ville Norge hatt en mye større nedgang i andelen organiserte arbeidstakere enn det som faktisk var tilfellet. Det har forskerne fra Institutt for samfunnsforskning beregnet.
- Det er ikke bare endringen i fagforeningsfradraget som avgjør om folk organiserer seg eller ikke, men særlig i noen næringer - som i varehandelen, industrien og transportnæringen - finner vi en klar effekt på organisasjonsgraden, forteller forsker Harald Dale-Olsen til LO-Aktuelt.
NYE RESULTATER: Harald Dale-Olsen (bildet) og de andre forskerne bak studien finner en klar effekt av skattefradraget for fagforeningsmedlemskap i hele privat sektor, med unntak av bygg og anlegg. Både i privat sektor totalt og i de enkelte næringene ville organiseringsgraden falt med rundt 5 prosentpoeng gjennom perioden dersom subsidieringen av fagforeningsmedlemskapet ikke hadde vært økt.
Institutt for samfunnsforskning
Har studert hele arbeidslivet
I årene 1999 til 2012 ble fagforeningsfradraget justert en rekke ganger. Det har gjort de
