Det sier Harald Berntsen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegelsens historie og en populær foredragsholder.
Og det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag, og den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 - i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde da vært et krav i 30 år fra 1890.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
- Og det er nettopp dette, de fikk det til gjennom internasjonal solidaritet - en ny form for solidaritet vi kan kalle klassesolidaritet. Denne går på tvers av tidligere solidaritetsbånd, og på tvers av land. Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet solidarisk sammen, sier Berntsen.
- Sett fra de herskende klassers side var det et forsøk på å overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at arbeiderne ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier han.
{f1}
Solidarisk bærebjelke
Harald Berntsen mener at solidariteten er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen.
- De første tiåra tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall med den nye kraftbaserte tungindustrialiseringa som da kom i gang.
I TOG: 1. Mai-demonstrasjon, Løkken verk 1913.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
- Vi kan se det slik at fagbevegels
