Fagbladet
27.04.2020
Under korona-utbruddet hørte vi en unison bønn over hele landet: Helsepersonell - meld dere til tjeneste! Og de som ropte ble bønnhørt: Tusenvis av villige hjelpere strømmet til over hele landet. Men hva når krisen er over? Har vi nok folk i helsevesenet da?Under korona-utbruddet hørte vi en unison bønn over hele landet: Helsepersonell - meld dere til tjeneste!
... Og de som ropte ble bønnhørt: Tusenvis av villige hjelpere strømmet til over hele landet. Men hva når krisen er over? Har vi nok folk i helsevesenet da? Ut av åpningen på et hvitt telt dukker det fram et menneske i heldekkende hvit mikrofiberdress, vernebriller, maske og blå plasthansker.
Til daglig jobber Monica Selvén i Nesodden kommunes rehabiliteringsteam. Nå er hun i full gang med å teste folk for koronasmitte på kommunens provisoriske prøvetakingsstasjon utenfor hjemmesykepleiens base i kommunesenteret.
- Det er tørket støv av en gammel rusten sykepleier, ler Selvén gjennom maska som dekker mesteparten av ansiktet. Hun er en av de mange som har trådt til for å bidra til å løse samfunnskritiske oppgaver under koronakrisen.
Provisoriske løsninger har vært nødvendige for å sikre folk det de trenger av helsehjelp. Men er knapphet på kvalifisert personale noe vi også kan vente oss i tider uten massive sykdomsutbrudd?
EN VARSLET KATASTROFE?
Ifølge SSB er det i overkant av en halv million mennesker med helse- og sosialfaglig utdanning her i landet. Det er definitivt ikke nok, tatt i betraktning at antallet innbyggere over 70 år vil øke med rundt 40 prosent fram mot 2030.
Siste framskrivinger av behovet for helsepersonell kom i mars 2019, og her står det blant annet:
«Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det
utdannet for få sykepleiere. En allerede registrert mangel vil derfor forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter og jordmødre.» (vår utheving).KRITIKK FRA RIKSREVISJONEN
Eksakt hvor mange nye «hender» det vil bli behov for er det umulig å fastslå, men i framskrivingen fra SSB anslår de at samlet sysselsetting bare i omsorgstjenester vil vokse med rundt 60.000 årsverk fra 2017 til 2035. 17.000 av disse vil være helsefagarbeidere og rundt 20.000 sykepleiere.
I rapporten «Bemanningsutfordringer i helseforetakene» fra november 2019 påpeker Riksrevisjonen at «det er kritikkverdig at mange helseforetak mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine.»
Med andre ord: Det haster med å få flere kvalifiserte arbeidstakere til hele helse- og omsorgssektoren.
FOR FÅ UNGE SØKERE
Veien til helsefagarbeideryrket går gjennom utdanningsprogrammet helse og oppvekst i videregående skole. Antall søkere har krøpet sakte oppover år for år siden 2010. I år søkte 10.664 ungdommer seg til første år i dette utdanningsprog
Gå til medietTil daglig jobber Monica Selvén i Nesodden kommunes rehabiliteringsteam. Nå er hun i full gang med å teste folk for koronasmitte på kommunens provisoriske prøvetakingsstasjon utenfor hjemmesykepleiens base i kommunesenteret.
- Det er tørket støv av en gammel rusten sykepleier, ler Selvén gjennom maska som dekker mesteparten av ansiktet. Hun er en av de mange som har trådt til for å bidra til å løse samfunnskritiske oppgaver under koronakrisen.
Provisoriske løsninger har vært nødvendige for å sikre folk det de trenger av helsehjelp. Men er knapphet på kvalifisert personale noe vi også kan vente oss i tider uten massive sykdomsutbrudd?
EN VARSLET KATASTROFE?
Ifølge SSB er det i overkant av en halv million mennesker med helse- og sosialfaglig utdanning her i landet. Det er definitivt ikke nok, tatt i betraktning at antallet innbyggere over 70 år vil øke med rundt 40 prosent fram mot 2030.
Siste framskrivinger av behovet for helsepersonell kom i mars 2019, og her står det blant annet:
«Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det
utdannet for få sykepleiere. En allerede registrert mangel vil derfor forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter og jordmødre.» (vår utheving).KRITIKK FRA RIKSREVISJONEN
Eksakt hvor mange nye «hender» det vil bli behov for er det umulig å fastslå, men i framskrivingen fra SSB anslår de at samlet sysselsetting bare i omsorgstjenester vil vokse med rundt 60.000 årsverk fra 2017 til 2035. 17.000 av disse vil være helsefagarbeidere og rundt 20.000 sykepleiere.
I rapporten «Bemanningsutfordringer i helseforetakene» fra november 2019 påpeker Riksrevisjonen at «det er kritikkverdig at mange helseforetak mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine.»
Med andre ord: Det haster med å få flere kvalifiserte arbeidstakere til hele helse- og omsorgssektoren.
FOR FÅ UNGE SØKERE
Veien til helsefagarbeideryrket går gjennom utdanningsprogrammet helse og oppvekst i videregående skole. Antall søkere har krøpet sakte oppover år for år siden 2010. I år søkte 10.664 ungdommer seg til første år i dette utdanningsprog
