- Strategien hans har hele tiden vært å informere så tidlig som mulig. Det setter de ansatte pris på. Baksiden av den medaljen er at informasjonen ikke blir veldig konkret. Men han brukte ordene en betydelig nedbemanning. Det er et budskap som gjør mange bekymret.
Lynum understreker at budskapet likevel ikke kom helt uventet på de ansatte. Han viser til den begredelige inntektssituasjonen i mediebransjen for tiden, med betydelig svikt i annonseomsetningen.
- Både TV 2, Polaris Media og andre står oppe i det samme. Men folk blir jo alltid preget av slikt, selv om varselet om tiltak ikke kom helt overraskende.
Les mer om bakgrunnen for kuttene i Aftenposten her
Også andre tiltak
Ifølge Lynum varslet Hansen også kostnadskutt på andre områder enn bemanning, samt en satsing på nye inntektsbringende tiltak.
Redaksjonsklubben går nå inn i drøftinger med ledelsen om de varslede tiltakene.
- Vi vil være tett på prosessen og kreve åpne løsninger for nedbemanningen. Det vil si sluttpakketilbud til alle og Avtalefestet pensjon med gavepensjon også for nye årskull, sier Lynum.
Han legger til at de ansatte i Aftenposten opplever situasjonen i mediebransjen som dramatisk, selv om egen bedrift har vært spart for nedbemanning de siste årene.
- Det ruller på hele tiden i bransjen. Det er er veldig synd for den gode stemningen vi har hatt i redaksjonen. Journalistikken - det vi kan påvirke direkte - går veldig bra for Aftenposten og publikum er villig til å betale for innholdet. Derfor føles kollapsen i annonseinntektene urettferdig. Det slår hardt.
- For tidlig
Sjefredaktør og administrerende direktør Espen Egil Hansen forteller at det er for tidlig å si hvor omfattende en nedbemanning vil være, men det er viktig å gå ut med informasjon så tidlig som mulig og ikke minst å si det som det er.
- Men i og med at vi er så tidlig kan ikke si så mye mer. Jeg har brukt tid til å redegjøre for økonomien, slik jeg gjør hver måned og så har jeg meldt fra om at ledergruppen kommer til å jobbe med er ulike kostnadskutt. Vi må være forberedt på en betydelig bemanningsreduksjon. Når det er sagt skal vi drøfte og ha kontakt med klubbene og våre eiere. Det er styret som må vedta eventuelle kutt.
Hansen viser til at Aftenposten som landets største avis merker kuttene i annonseringen på papir. Det er mange kanaler å annonsere i, og det generelle prisnivået går også ned. Det kommer man ikke utenom. Samtidig er han optimistisk med tanke på utviklingen på området brukerbetaling.
- Vi lykkes oppsiktsvekkende bra på digital abonnement. Etter å ha falt i 12 år, har nå vi snudd utviklingen. Vi når de riktige folkene som er yngre, velutdannet og som holder til utenfor Oslo.
Redaktøren sier at det er liten grad av rabatter ut til Aftenpostens digitale abonnenter. Schibsteds fire regionaviser skal innen året er omme ha til sammen 100 000 rene digitale abonnenter. Det mener Hansen de skal nå. Han vil ikke ut med noen tall, men ut fra det Journalisten forstår basert på intervjuer og informasjon fra forskjellige kilder vil Aftenposten stå for mellom 50 og 60 prosent av disse.
Fallende inntekter
Aftenposten oppnådde et resultat før skatt på 248,1 millioner kroner i 2015, ned fra 372,2 millioner året før. I samme periode falt driftsinntektene med 138,4 millioner kroner, til 1,6 milliarder.
Aftenposten hadde store nedbemanningsrunder i 2009 og 2012, og en mindre runde i 2014. I 2012 underskrev over 50 redaksjonelt ansatte avtale om AFP, mens om lag forlot Aftenposten med sluttpakke.
Mens andre mediehus i Schibsted Norge, som Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har nedbemannet kraftig har Aftenposten unngått større omlegginger og bemanningskutt i redaksjonen de siste årene. Kostnadene er imidlertid redusert betraktelig siden 2012, i hovedsak gjennom omlegging av produktene. Blant annet ble papirutgaven av Osloby lagt ned i 2014.
- Dramatisk og urettferdig, sier Frank Lynum, leder av redaksjonsklubben i Aftenposten, Foto: Bjørn Åge Mossin
