Tanken er at ertene fikserer nitrogen til rapsen, og at rapsen støtter opp ertene når de blir modne. Det er i alle fall teorien, sier Hallvard Sundal.
Sundal står sammen med sin kumpan Petter Berfjord og stirrer utover et innfløkt hav av det som stort sett ser ut som erter. Men skinnet bedrar. For når vi kaver oss ned igjennom alle erteplantene, finner vi noen enslige og fryktelig stusselige rapsplanter som står og sturer. Bladene er gjennomhulla, og i alle fall på åkeren til Sundal er det ikke mange rapsplanter som troner over ertene.
- Det er litt bedre nede på forsøksfeltet mitt, sier Berfjord. Der har rapsen berga for kålfluene litt bedre enn her oppe, men det har vært et rart år, må jeg si.
KOMMER FRA CANADAIdeen om å samplante raps og erter er ikke noe Sundal og Berfjord har sugd fra eget bryst. Blant annet i Canada, England og Frankrike er det etablert praksis, eksempelvis i høstraps, å så ut kløver samtidig. Men da går kløveren ut i løpet av vinteren, og har bare hjulpet rapsen med sine kraftige røtter, som fungerer som en fortropp til rapsens røtter, i tillegg til at kløver gir en viss forgrødeeffekt i form av nitrogen.
- Vi har lest en del om det på canadiske nettsider, men der bruker de genmodifiserte erter og genmodifisert raps, eller canola som de kaller det. At de er genmodifiserte,
