I brevet skriver dommeren at det ikke bare handler om når retten er satt, men også i det juryens medlemmer beveger seg til og fra retten. Også utenfor Borgartings lokaler i Oslo sentrum.
Det var Norsk Presseforbund ved generalsekretær Kjersti Løken Stavrum og spesialrådgiver Nils E. Øy som klaget inn vedtaket.
Høyesterett fastslår blant annet at domstollovens 133 gir hjemmel til å forby filming og fotografering av lagrettsmedlemmene også utenfor rettssalen på vei til eller fra forhandlingene. Begrunnelsen for å nekte fotografering av siktede begrunnes med vern mot identifisering og mot å bli avbildet i situasjoner med redusert selvkontroll.
Domstolens ankeutvalg mener også det er tilstrekkelig åpenhet og offentlighet rundt rettssaken ettersom den er åpen for offentligheten.
Les hele begrunnelsen her.
Kaller begrunnelse oppsiktsvekkende
Spesialrådgiver Nils Øy i Norsk Presseforbund er svært skuffet over avgjørelsen og begrunnelsen.
- Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at Høyesteretts ankeutvalg med høyesterettsjustitiariusen går så langt utenfor lovens innhold uten å stille den opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, sier Øy.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie som sitter i ankeutvalget leder Høyesterett.
Rådgiveren reagerer særlig på at Høyesterett tolker domstollovens forbud mot fotografering til også å gjelde på vei til eller fra rettssalen.
- Høyesterett strekker paragraf 133.
Øy mener også at det er domstolene selv som har gjort fotografering av jurymedlemmene, altså lagretten, til et tema. Rådgiveren viser til at VG og NTB i sin opprinnelige henvendelse til domstolen ba om å få filme rettssaken på vanlig måte, ikke jurymedlemmene spesielt.
- Det var domstolen selv som la til dette med lagretten. Det er retten selv som har ledet oppmerksomheten til lagretten.
Høyesterett. Foto: Glenn Slydal Johansen
