Magasinet for fagorganiserte
04.12.2019
Palmeoljen omtales som en klimaversting. Men er det oljen eller politikken som er problemet? Palmeolje er blitt et av de mest utskjelte produktene i Norge og Vesten, og boikottes av både personer og bedrifter. Det syns store og små oljebønder i Indonesia er urettferdig.
JAKARTA, JAVA: - Vi ventet altfor lenge med å slå tilbake, og nå er det for seint, sukker Agus Purnomo.
Vi sitter i 34. etasje i ett av de tre Sinar Mas-tårnene i Jakarta sentrum, som blant annet inneholder kontorene til gigantkonsernets «bærekraftig palmeolje»-avdeling, der Purnomo er sjef.
tatt av at den utrydder regnskog, og dermed orangutangen, noe som er blitt symbolet på palmeoljens ondskap. De seriøse miljøorganisasjonene viser til regnskogens betydning for å løse klimakrisen, noe som er truet av palmeoljeindustriens ukontrollerte ekspansjon og rabiate skogbrenning. Fagbevegelse og menneskerettsorganisasjoner hevder at driften både utnytter arbeidskraften og bruker barnearbeid, samt at den tvangsflytter urfolk fra områder de har hevd på.
STORE OG SMÅ
Mot dette hevder for eksempel myndighetene i Indonesia, verdens største palmeoljeprodusent, at mange av disse problemene nok har vært reelle, men det var før. Det er ikke lenger lov å ødelegge regnskog i Indonesia, sier de, og palmeoljeplantasjene anlegges på områder som allerede har vært ryddet til gummi- eller kaffedyrking. Det samme forbudet gjelder på torvland, som er viktig for å binde karbon. Både urfolks og arbeideres rettigheter er lovfestet, sier myndighetene, og palmeolje er ikke mer usunt enn annet matfett. Det er fortsatt problemer i bransjen, men det er fordi noen ikke følger reglene, sier de. Og det er urimelig å boikotte en hel industri fordi det fins lovbrytere i den. Det gjør det i alle bransjer.
Og det samme sier - stort sett - Agus Purnomo.
- Vi sluttet å brenne i 1997. Og alle de store selskapene driver fornuftig i dag, hevder han.
- Men det er 16 millioner mennesker, og flere tusen selskaper, som lever av dette i Indonesia, og det er veldig vanskelig å ha kontroll over alle sammen, sier han.
Dette burde bransjen kommunisert bedre, mener Purnomo: At dette egentlig er et utviklingsproblem i Indonesia, der fattige småbønder som driver både lite klimavennlig og lite produktivt heller må få alternativ sysselsetting. Og at det ifølge ham altså egentlig ikke er produktet pal-meolje i seg selv som er problemet, men de delene av bransjen som bryter reglene og driver useriøst.
- Men de 20-30 selskapene som selger i Europa er konkurrenter, og ingen ville ta utgiftene med en kommunikasjonskampanje der, som de andre ville nytt godt av helt gratis. Så dermed sov vi i timen, og overlot hele oppmerksomheten til den negative kampanjen om palmeolje. Og den trenger egentlig ingen PR-kampanje. Den trenger bare et bilde av en orangutang, sier Purnomo.
MINAS, SUMATRA: - Da Jair Bolsonaro ble valgt til president i Brasil, sa jeg til kona mi at nå kan vi endelig få drive litt i fred med palmeolje, sier Jean-Pierre Caliman, med henvisning til Bolsonaros høylytte forakt for regnskogbevaring i Amazonas.
Han sier det som en spøk, lederen for Golden Agri og Sinar Mas' forskningssenter SMARTRI, men det ligger alvor bak: Både bekymring for den alvorlige situasjonen Bolsonaro setter regnskogen og klimaet i, og også en viss trett sårhet hos den franske landbruksforskeren som i årevis har fått høre at han dreper orangutanger.
Da Magasinet ba om å få besøke palmeoljeplantasjer i Indonesia, var vi klar over at vi ville få se forsiden av medaljen. De store selskapene har det de kaller «Best Practice»-plantasjer, der alt er på stell, og som de gjerne viser fram.
Men forsiden er også en del av medaljen, og vi sa ja takk til å se den - så kunne vi heller spørre Regnskogfondet, for eksempel, om baksiden (se sidesak).
Og SMARTRI - som er en forkortelse for SMART Research Institute, og ligger på Libo-plantasjen, to timers kjøretur fra Pekanbaru på Sumatra - er forsiden på gullmedaljen. Hvis dette er malen for palmeoljeproduksjon, setter den det meste annet landbruk vi har sett i skyggen.
MER PÅ SAMME PLASS
- En gang var jo hele Sumatra regnskog, sier Caliman, sånn for å sette ting i perspektiv.
- Men vi har sluttet med a
Les opprinnelig artikkelVi sitter i 34. etasje i ett av de tre Sinar Mas-tårnene i Jakarta sentrum, som blant annet inneholder kontorene til gigantkonsernets «bærekraftig palmeolje»-avdeling, der Purnomo er sjef.
tatt av at den utrydder regnskog, og dermed orangutangen, noe som er blitt symbolet på palmeoljens ondskap. De seriøse miljøorganisasjonene viser til regnskogens betydning for å løse klimakrisen, noe som er truet av palmeoljeindustriens ukontrollerte ekspansjon og rabiate skogbrenning. Fagbevegelse og menneskerettsorganisasjoner hevder at driften både utnytter arbeidskraften og bruker barnearbeid, samt at den tvangsflytter urfolk fra områder de har hevd på.
STORE OG SMÅ
Mot dette hevder for eksempel myndighetene i Indonesia, verdens største palmeoljeprodusent, at mange av disse problemene nok har vært reelle, men det var før. Det er ikke lenger lov å ødelegge regnskog i Indonesia, sier de, og palmeoljeplantasjene anlegges på områder som allerede har vært ryddet til gummi- eller kaffedyrking. Det samme forbudet gjelder på torvland, som er viktig for å binde karbon. Både urfolks og arbeideres rettigheter er lovfestet, sier myndighetene, og palmeolje er ikke mer usunt enn annet matfett. Det er fortsatt problemer i bransjen, men det er fordi noen ikke følger reglene, sier de. Og det er urimelig å boikotte en hel industri fordi det fins lovbrytere i den. Det gjør det i alle bransjer.
Og det samme sier - stort sett - Agus Purnomo.
- Vi sluttet å brenne i 1997. Og alle de store selskapene driver fornuftig i dag, hevder han.
- Men det er 16 millioner mennesker, og flere tusen selskaper, som lever av dette i Indonesia, og det er veldig vanskelig å ha kontroll over alle sammen, sier han.
Dette burde bransjen kommunisert bedre, mener Purnomo: At dette egentlig er et utviklingsproblem i Indonesia, der fattige småbønder som driver både lite klimavennlig og lite produktivt heller må få alternativ sysselsetting. Og at det ifølge ham altså egentlig ikke er produktet pal-meolje i seg selv som er problemet, men de delene av bransjen som bryter reglene og driver useriøst.
- Men de 20-30 selskapene som selger i Europa er konkurrenter, og ingen ville ta utgiftene med en kommunikasjonskampanje der, som de andre ville nytt godt av helt gratis. Så dermed sov vi i timen, og overlot hele oppmerksomheten til den negative kampanjen om palmeolje. Og den trenger egentlig ingen PR-kampanje. Den trenger bare et bilde av en orangutang, sier Purnomo.
MINAS, SUMATRA: - Da Jair Bolsonaro ble valgt til president i Brasil, sa jeg til kona mi at nå kan vi endelig få drive litt i fred med palmeolje, sier Jean-Pierre Caliman, med henvisning til Bolsonaros høylytte forakt for regnskogbevaring i Amazonas.
Han sier det som en spøk, lederen for Golden Agri og Sinar Mas' forskningssenter SMARTRI, men det ligger alvor bak: Både bekymring for den alvorlige situasjonen Bolsonaro setter regnskogen og klimaet i, og også en viss trett sårhet hos den franske landbruksforskeren som i årevis har fått høre at han dreper orangutanger.
Da Magasinet ba om å få besøke palmeoljeplantasjer i Indonesia, var vi klar over at vi ville få se forsiden av medaljen. De store selskapene har det de kaller «Best Practice»-plantasjer, der alt er på stell, og som de gjerne viser fram.
Men forsiden er også en del av medaljen, og vi sa ja takk til å se den - så kunne vi heller spørre Regnskogfondet, for eksempel, om baksiden (se sidesak).
Og SMARTRI - som er en forkortelse for SMART Research Institute, og ligger på Libo-plantasjen, to timers kjøretur fra Pekanbaru på Sumatra - er forsiden på gullmedaljen. Hvis dette er malen for palmeoljeproduksjon, setter den det meste annet landbruk vi har sett i skyggen.
MER PÅ SAMME PLASS
- En gang var jo hele Sumatra regnskog, sier Caliman, sånn for å sette ting i perspektiv.
- Men vi har sluttet med a


































































































