SKOG
11.11.2019
Tomtefeste og avgiftsnivå har vært et hett tema for mange hytteeiere de siste 30 årene. Tilsvarende har tomtefeste og rettigheter knyttet til vei og annen infrastruktur også vært et stridstema. Tre kjennelser fra ulike Jordskiftedomstoler i 2017 og 2018 kan forhåpentlig vise vei ut av mange av tvistesakene.
Ordningen med tomtefeste hadde opprinnelig et slags sosialt tilsnitt i og med at den åpnet for at «folk flest» skulle få seg ei rimelig tomt hvor de kunne bygge sine egne hus eller hytter på leid grunn. En hake ved ordningen var at svært mange kontrakter ikke hadde noen bestemmelse om regulering av festeavgifta. Noe annet som lett kan dukke opp i kjølvannet når alt rundt festeavgifta er på plass, er privatrettslige forhold rundt vei og veivedlikehold, samt kostnadsfordeling i den forbindelse.
REGULERING AV FESTEAVGIFTEN
Festekontraktene hadde gjerne lang varighet, de aller fleste var uten bestemmelse om regulering, og det måtte en avgjørelse i Høyesterett (1988) til før dette kunne endres. Det var egentlig to parallelle og samtidige saker, og Høyesterett fant dem så viktige og prinsipielle at de ble behandlet i plenum, dvs. med alle 17 dommerne til stede.
Med en rettsavgjørelse på avgiftsnivå og muligheter for justering av avgifta, fikk vi også mer blest omkring selve tomta, hytta og den rent næringsmessige biten sett fra grunneier side.
Den ene saken i Høyesterett gjaldt en kontrakt der festeavgifta på 200 kroner/år hadde stått uendret i tett innpå 90 år. I den andre saken hadde festeavgifta stått uendret siden 1955, men i begge sakene fikk bortfester/grunneier rettens medhold i å få kompensert for kronefallet i den tida som hadde gått fra kontraktsinngåelse og fram til 1988.
LEVEKOSTNADSINDEKS
Justeringen etter fall i kroneverdi blir bestemt ut fra Statistisk Sentralbyrås tabell for levekostnadsindeks eller prinsippet med konsumprisindeks. Dette antyder i tomtefestesammenheng som eksempel at ei tomt med kontrakt inngått i 1945 og pålydende kr. 50 per år, i 1988 skulle ha ei avgift på kr.
Gå til medietREGULERING AV FESTEAVGIFTEN
Festekontraktene hadde gjerne lang varighet, de aller fleste var uten bestemmelse om regulering, og det måtte en avgjørelse i Høyesterett (1988) til før dette kunne endres. Det var egentlig to parallelle og samtidige saker, og Høyesterett fant dem så viktige og prinsipielle at de ble behandlet i plenum, dvs. med alle 17 dommerne til stede.
Med en rettsavgjørelse på avgiftsnivå og muligheter for justering av avgifta, fikk vi også mer blest omkring selve tomta, hytta og den rent næringsmessige biten sett fra grunneier side.
Den ene saken i Høyesterett gjaldt en kontrakt der festeavgifta på 200 kroner/år hadde stått uendret i tett innpå 90 år. I den andre saken hadde festeavgifta stått uendret siden 1955, men i begge sakene fikk bortfester/grunneier rettens medhold i å få kompensert for kronefallet i den tida som hadde gått fra kontraktsinngåelse og fram til 1988.
LEVEKOSTNADSINDEKS
Justeringen etter fall i kroneverdi blir bestemt ut fra Statistisk Sentralbyrås tabell for levekostnadsindeks eller prinsippet med konsumprisindeks. Dette antyder i tomtefestesammenheng som eksempel at ei tomt med kontrakt inngått i 1945 og pålydende kr. 50 per år, i 1988 skulle ha ei avgift på kr.


































































































