Handikapnytt
17.10.2019
I dag leverer en rekke kommersielle selskaper tjenester innenfor brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det bør det bli slutt på, mener SV og Rødt. Høyre derimot, mener de private er viktige for valgfriheten.
- BPA er ikke til for at noen skal tjene penger på det, sier stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, til Handikapnytt.
- Friheten til å velge den leverandøren du selv vil ha, er mye viktigere enn å hindre at noen tjener penger, sier Oskar Eikeseth, leder i HøyreFunk, et nettverk for handikappolitikk i partiet Høyre.
Kampen mot «velferdsprofitørene» og for en «profittfri velferd» sto høyt på venstresidens agenda i kommunevalgkampen. Det skal ikke være mulig for private, kommersielle aktører å ta ut profitt og utbytte fra velferdstjenester de leverer til det offentlige, mener de.
Flere av de samme selskapene som rammes av kritikken mot «velferdsprofitørene», leverer også tjenester innen brukerstyrt personlig assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.
Ut med de «profittmotiverte»
Handikapnytt har spurt partiene Rødt, SV og Arbeiderpartiet om de har samme syn på kommersielle selskapers rolle når det kommer til brukerstyrt personlig assistanse.
Fra partiet Rødt får Handikapnytt bekreftet at partiet ønsker at bare offentlige og ideelle skal få drive velferdstjenester, mens «profittmotiverte» selskaper skal ut. Det prinsippet gjelder også for BPA, men Rødt understreker at en slik endring ikke kan skje over natten. Den må skje i samråd med dem som er berørt.
Arbeiderpartiets helsefraksjon på Stortinget svarer at partiet ikke ønsker at kommersielle selskaper skal dominere sektoren, og at hovedregelen skal være at BPA tilbys av det offentlige. Partiet ønsker ikke å stoppe ideelle aktører, som Uloba, under forutsetning at de har gode lønnsog arbeidsvilkår. Det må også være rom for lokale private aktører, mener Ap.
Kommunene må ta ansvar
Også SV mener prinsipielt at firmaene som leverer BPA-tjenester skal være ikke-kommersielle, og gjerne brukerstyrte organisasjoner.
- Men vi kan ikke sette dette på s
Gå til mediet- Friheten til å velge den leverandøren du selv vil ha, er mye viktigere enn å hindre at noen tjener penger, sier Oskar Eikeseth, leder i HøyreFunk, et nettverk for handikappolitikk i partiet Høyre.
Kampen mot «velferdsprofitørene» og for en «profittfri velferd» sto høyt på venstresidens agenda i kommunevalgkampen. Det skal ikke være mulig for private, kommersielle aktører å ta ut profitt og utbytte fra velferdstjenester de leverer til det offentlige, mener de.
Flere av de samme selskapene som rammes av kritikken mot «velferdsprofitørene», leverer også tjenester innen brukerstyrt personlig assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.
Ut med de «profittmotiverte»
Handikapnytt har spurt partiene Rødt, SV og Arbeiderpartiet om de har samme syn på kommersielle selskapers rolle når det kommer til brukerstyrt personlig assistanse.
Fra partiet Rødt får Handikapnytt bekreftet at partiet ønsker at bare offentlige og ideelle skal få drive velferdstjenester, mens «profittmotiverte» selskaper skal ut. Det prinsippet gjelder også for BPA, men Rødt understreker at en slik endring ikke kan skje over natten. Den må skje i samråd med dem som er berørt.
Arbeiderpartiets helsefraksjon på Stortinget svarer at partiet ikke ønsker at kommersielle selskaper skal dominere sektoren, og at hovedregelen skal være at BPA tilbys av det offentlige. Partiet ønsker ikke å stoppe ideelle aktører, som Uloba, under forutsetning at de har gode lønnsog arbeidsvilkår. Det må også være rom for lokale private aktører, mener Ap.
Kommunene må ta ansvar
Også SV mener prinsipielt at firmaene som leverer BPA-tjenester skal være ikke-kommersielle, og gjerne brukerstyrte organisasjoner.
- Men vi kan ikke sette dette på s


































































































