Hus & Bolig
16.09.2019
En fremtidsfullmakt gir deg muligheten til å ha kontroll på hva som skal skje den dagen du er ute av stand til å ta avgjørelser for deg selv.
Hvilke ønsker har du? Hva skal skje med boligen din, pengene i banken eller verdipapirene, hvem skal forvalte dette, og hvordan vil du at det skal gjøres? Vil du at ektefellen din, barna dine eller en god venn skal få fullmakt? Dette er ting man gjerne ikke reflekterer over når man er frisk og rask, men det er nettopp mens helsen er god at man bør få orden på papirene.
- Alle kan skrive fremtidsfullmakt, og vi bør alle gjøre det, og holde den jevnlig oppdatert, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.
Kan ramme raskt
Gerhardsen kan fortelle at de ofte får spørsmål fra medlemmer og innringere til Demenslinjen om fremtidsfullmakt.
- Erfaringen er dessverre at mange er for sent ute, slik at den som skal gi en slik fullmakt ikke lenger kan gi samtykke. Vårt råd er at man ikke venter til det er et behov, men at folk er føre-var og får laget en slik fullmakt mens de ennå er friske. Da er det også ofte lettere å snakke om, påpeker hun.
For sent
Jon Smedsruds mor fikk diagnosen Alzheimers sykdom tre år tilbake. Alzheimers sykdom er en kronisk og uhelbredelig hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens. Han fikk relativt tidlig i forløpet råd om å vurdere vergemål av helsepersonell, men han fikk aldri informasjon om muligheten for fremtidsfullmakt.
Hans mor satt i uskiftet bo, og Smedsrud hadde behov for å få vite hvordan situasjonen kunne løses på en god måte. Han ble overrasket da han fikk vite at vergemålet ikke tillot forskudd på arv, eller at salg av eiendeler som hus og bil må gjennom en godkjenningsprosess hos Fylkesmannen. Så fikk han kjennskap til muligheten for en fremtidsfullmakt.
- Det ville ha fungert med en fremtidsfullmakt, fordi mor kunne utforme den slik hun ønsket, sier han.
Hadde arvingene kjent til utfordringene
Gå til mediet- Alle kan skrive fremtidsfullmakt, og vi bør alle gjøre det, og holde den jevnlig oppdatert, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.
Kan ramme raskt
Gerhardsen kan fortelle at de ofte får spørsmål fra medlemmer og innringere til Demenslinjen om fremtidsfullmakt.
- Erfaringen er dessverre at mange er for sent ute, slik at den som skal gi en slik fullmakt ikke lenger kan gi samtykke. Vårt råd er at man ikke venter til det er et behov, men at folk er føre-var og får laget en slik fullmakt mens de ennå er friske. Da er det også ofte lettere å snakke om, påpeker hun.
For sent
Jon Smedsruds mor fikk diagnosen Alzheimers sykdom tre år tilbake. Alzheimers sykdom er en kronisk og uhelbredelig hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens. Han fikk relativt tidlig i forløpet råd om å vurdere vergemål av helsepersonell, men han fikk aldri informasjon om muligheten for fremtidsfullmakt.
Hans mor satt i uskiftet bo, og Smedsrud hadde behov for å få vite hvordan situasjonen kunne løses på en god måte. Han ble overrasket da han fikk vite at vergemålet ikke tillot forskudd på arv, eller at salg av eiendeler som hus og bil må gjennom en godkjenningsprosess hos Fylkesmannen. Så fikk han kjennskap til muligheten for en fremtidsfullmakt.
- Det ville ha fungert med en fremtidsfullmakt, fordi mor kunne utforme den slik hun ønsket, sier han.
Hadde arvingene kjent til utfordringene


































































































