Parat
18.06.2019
Universitetssyken som har herjet høyere utdanning i flere tiår, viser ingen tegn til å avta, til tross for mye krangel og uenighet. Det er gode grunner til at høyskoler slår seg sammen for å oppgraderes til universitet, ifølge forsker Jan Messel.
Det er mange krefter som til sammen har bidratt til norske høyskolers ønske om å bli universiteter.
Følelser og fakta
Når Parat-bladet møter Jan Messel, forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, trekker han i samtalens løp frem en lang rekke reelle, formelle, rasjonelle, politiske og mer følelsesmessige årsaker til at høyskoler i en årrekke har hatt et behov for å først å slå seg sammen med andre høyskoler og så til slutt lage universitet:
• Større frihet i å opprette studieprogrammer.
• Lettere å få støtte til internasjonalt samarbeid, særlig på overordnet nivå i form av forskningssamarbeid.
• Troen, ikke minst hos myndighetene, på at større institusjoner som forplikter seg til å styrke forskningsdelen av virksomheten, vil gi høyere kvalitet i alle ledd i virksomheten.
• Et universitet får mer penger. • Et universitet tiltrekker seg flere studenter.
Messel, som er i ferd med å legge siste hånd på sin historiebok om OsloMet, er slett ikke like overbevist om at alle motivene over har like sterk rot i virkeligheten. Men at de i større eller mindre grad har spilt en rolle i universitetsdannelsen over mange år, tviler han ikke på. Troen på bedring av økonomien er ett eksempel. - HiOA fikk egentlig ikke bedre økonomi etter overgang til universitet, sier Messel. Han legger til at det ikke har vært noe stort problem for hans institusjon, siden studenttilstrømmingen har vært god.
- Men så kommer det kanskje flere studenter når de får studere ved et universitet og ikke bare en høyskole?
- Jeg har mer tro på at det er andre ting som styrer studentene. Hvis du skal bli sykepleier tror jeg ikke du velger studiested ut fra slike kriterier. Jeg tror du vurderer om utdannelsen er god og om du vil like stedet der høyskolen eller universitetet ligger, sier Messel.
Utilsiktet
Når det gjelder høyskolen i Oslo og Akershus mener Messel at det først og fremst var «en utilsiktet virkning av en politikk som først og fremst handlet om andre institusjoner» som åpnet for muligheten til omdannelse til universitet.
I bunn og grunn handler det om en prosess som startet på 1960-tallet, som kommer til å omfatte store deler av sektoren og som det til slutt blir problematisk å stå utenfor.
- Du risikerer å bli sett på som defensiv, eller om du vil - en taper, sier Messel.
Gjennomslag
For femti år siden var det bare Oslo og Bergen som hadde universiteter. Høyskoler i regionene begynte å presse på, men politikerne bremset. Hvis noen skulle slippe gjennom nåløyet, måtte det bli nordlendingene. Resultatet ble Universitetet i Tromsø. Norges arktiske universitet (forkortet UiT) ble opprettet ved stortingsvedtak i 1968.
Etter hvert fikk imidlertid også andre regioner gjennomslag på Stortinget. - Distriktspolitikken og regionpolitikken har alltid stått sterkt i Norge. Man fikk en rettferdighetstankegang som gikk i retning av at regionene som presset på også skulle få universiteter, noe de mente innebar en viktig oppgradering
Gå til medietFølelser og fakta
Når Parat-bladet møter Jan Messel, forsker ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, trekker han i samtalens løp frem en lang rekke reelle, formelle, rasjonelle, politiske og mer følelsesmessige årsaker til at høyskoler i en årrekke har hatt et behov for å først å slå seg sammen med andre høyskoler og så til slutt lage universitet:
• Større frihet i å opprette studieprogrammer.
• Lettere å få støtte til internasjonalt samarbeid, særlig på overordnet nivå i form av forskningssamarbeid.
• Troen, ikke minst hos myndighetene, på at større institusjoner som forplikter seg til å styrke forskningsdelen av virksomheten, vil gi høyere kvalitet i alle ledd i virksomheten.
• Et universitet får mer penger. • Et universitet tiltrekker seg flere studenter.
Messel, som er i ferd med å legge siste hånd på sin historiebok om OsloMet, er slett ikke like overbevist om at alle motivene over har like sterk rot i virkeligheten. Men at de i større eller mindre grad har spilt en rolle i universitetsdannelsen over mange år, tviler han ikke på. Troen på bedring av økonomien er ett eksempel. - HiOA fikk egentlig ikke bedre økonomi etter overgang til universitet, sier Messel. Han legger til at det ikke har vært noe stort problem for hans institusjon, siden studenttilstrømmingen har vært god.
- Men så kommer det kanskje flere studenter når de får studere ved et universitet og ikke bare en høyskole?
- Jeg har mer tro på at det er andre ting som styrer studentene. Hvis du skal bli sykepleier tror jeg ikke du velger studiested ut fra slike kriterier. Jeg tror du vurderer om utdannelsen er god og om du vil like stedet der høyskolen eller universitetet ligger, sier Messel.
Utilsiktet
Når det gjelder høyskolen i Oslo og Akershus mener Messel at det først og fremst var «en utilsiktet virkning av en politikk som først og fremst handlet om andre institusjoner» som åpnet for muligheten til omdannelse til universitet.
I bunn og grunn handler det om en prosess som startet på 1960-tallet, som kommer til å omfatte store deler av sektoren og som det til slutt blir problematisk å stå utenfor.
- Du risikerer å bli sett på som defensiv, eller om du vil - en taper, sier Messel.
Gjennomslag
For femti år siden var det bare Oslo og Bergen som hadde universiteter. Høyskoler i regionene begynte å presse på, men politikerne bremset. Hvis noen skulle slippe gjennom nåløyet, måtte det bli nordlendingene. Resultatet ble Universitetet i Tromsø. Norges arktiske universitet (forkortet UiT) ble opprettet ved stortingsvedtak i 1968.
Etter hvert fikk imidlertid også andre regioner gjennomslag på Stortinget. - Distriktspolitikken og regionpolitikken har alltid stått sterkt i Norge. Man fikk en rettferdighetstankegang som gikk i retning av at regionene som presset på også skulle få universiteter, noe de mente innebar en viktig oppgradering


































































































