Magasinet for fagorganiserte
19.06.2019
Delegatene på ETUC-kongressen er sinte på EU for nesten alt. Men de kan ikke forestille seg en verden uten.
Når strykekvartetten setter i gang med An Die Freude, sluttkoret fra Beethovens niende symfoni med Schillers tekst om en drømmeverden med fred og likhet, reiser salen seg andektig, som det skulle være en nasjonalsang.
Det har riktignok tatt litt tid å komme så langt. Delegatene på ETUC-kongressen kommer slengende inn godt etter oppsatt møtestart, og prater høylytt seg imellom mens ETUC-president Rudy De Leeuw mildt som en mislykket lærervikar forgjeves forsøker å få ro i salen. Strykekvartetten som er innleid for å stå for den høytidelige åpningen, ignoreres totalt.
Helt til Beethoven kommer. Da er det alvor og full oppmerksomhet. Europeisk samling, så å si. Og An Die Freude er jo faktisk formelt annektert av EU som «Europahymnen».
Så kommer Østerrikes president Alexander Van der Bellen med en videohilsen til forsamlingen.
- Ikke hør på dem som vil ut av EU. Vi må kjempe for demokrati og fred, sier Van der Bellen.
BARROSO OG BREXIT
Det henger to spøkelser over ETUC-konferansen 2019, som begge begynner på B: Barroso og Brexit. José Manuel Barroso var president for EU-kommisjonen fra 2004 til 2014. Da gikk det meste galt, ifølge ETUC. På den forrige kongressen i 2015 kom det klare krav til den da nyutnevnte kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker om at EUs sosiale dimensjon måtte på plass igjen, etter et tiår med nyliberalisme og kuttpolitikk i kjølvannet av finanskrisa. Dette har Juncker, ifølge ETUCs offisielle erklæringer, levert, og fått EU tilbake på rett kjøl.
Men så bestemte Storbritannias befolkning seg i 2016 likevel for å melde seg ut av hele EU, den såkalte «Brexit» som fortsatt ikke verken er blitt gjennomført eller bestemt hvordan skal foregå. Dette har rystet hele systemet, EU og ETUC i like stor grad, og det gjelder nå å unngå at andre får tilsvarende ideer.
Magasinet hadde før kongressen tenkt at vi kanskje skulle forhøre oss om dette bla
Les opprinnelig artikkelDet har riktignok tatt litt tid å komme så langt. Delegatene på ETUC-kongressen kommer slengende inn godt etter oppsatt møtestart, og prater høylytt seg imellom mens ETUC-president Rudy De Leeuw mildt som en mislykket lærervikar forgjeves forsøker å få ro i salen. Strykekvartetten som er innleid for å stå for den høytidelige åpningen, ignoreres totalt.
Helt til Beethoven kommer. Da er det alvor og full oppmerksomhet. Europeisk samling, så å si. Og An Die Freude er jo faktisk formelt annektert av EU som «Europahymnen».
Så kommer Østerrikes president Alexander Van der Bellen med en videohilsen til forsamlingen.
- Ikke hør på dem som vil ut av EU. Vi må kjempe for demokrati og fred, sier Van der Bellen.
BARROSO OG BREXIT
Det henger to spøkelser over ETUC-konferansen 2019, som begge begynner på B: Barroso og Brexit. José Manuel Barroso var president for EU-kommisjonen fra 2004 til 2014. Da gikk det meste galt, ifølge ETUC. På den forrige kongressen i 2015 kom det klare krav til den da nyutnevnte kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker om at EUs sosiale dimensjon måtte på plass igjen, etter et tiår med nyliberalisme og kuttpolitikk i kjølvannet av finanskrisa. Dette har Juncker, ifølge ETUCs offisielle erklæringer, levert, og fått EU tilbake på rett kjøl.
Men så bestemte Storbritannias befolkning seg i 2016 likevel for å melde seg ut av hele EU, den såkalte «Brexit» som fortsatt ikke verken er blitt gjennomført eller bestemt hvordan skal foregå. Dette har rystet hele systemet, EU og ETUC i like stor grad, og det gjelder nå å unngå at andre får tilsvarende ideer.
Magasinet hadde før kongressen tenkt at vi kanskje skulle forhøre oss om dette bla
