Selv er jeg mer forbløffet av selve svaralternativene. Av de spurte svarer 14 % «Jeg er så sikker som jeg kan være på at Gud ikke finnes». Mens 23 % svarer «Jeg tror ikke på Gud, men det kan være jeg tar feil».
Kommunikasjonsrådgiver Karianne Hjørnevik Nes i bispedømmet konstaterer fornøyd at «Denne undersøkelsen viser at det bare er 14 prosent som sier at de er helt sikre på at de ikke tror. Det er et veldig lavt tall.»
Det hadde vært et veldig lavt tall, hvis det ikke var for at distinksjonen mellom kategoriene er tilnærmet meningsløs.
Ja til begge deler
Problemet er at de to kategoriene flyter over i hverandre i en så stor grad at jeg er usikker på om det gir noen mening å skille dem fra hverandre. Personlig kan jeg uten problem svare ja på begge to.
Jeg er på den ene siden så sikker som jeg kan være på at Gud ikke finnes. Jeg tror altså ikke på Gud. Men på den andre siden kan det ikke desto mindre være at jeg tar feil. Jeg har ingen gode grunner til å tro at jeg gjør det, men viljen til tvil går til kjernen av m
