Hus & Bolig
27.05.2019
Et sted å være helt for seg selv, helt alene, er det mange som ønsker seg. Slik var det før også - og en av grunnene til at lysthusene ble så populære blant de kondisjonerte på 1700- og 1800-tallet, var ønsket om litt privatliv, mener Madeleine von Essen.
I Norges første hagebok, «Horticultura», som kom ut i Trondheim i 1694, skriver forfatteren Christian Gartner at en hage burde utstyres med noen rariteter - blant annet «Urte-Potter», «smukke Fiske-Damme» og «skiønne Lyst-Huse». Han kjente sannsynligvis til lysthuset i kongsgården i Trondheim som hadde blitt oppført i 1650-årene.
På 1600-tallet dukker det opp lysthus flere steder, både hos biskopen i Bergen og hos amtmannen på Nedenes kongsgård i Arendal. Også på prestegården i Ullensvang er det en «havestue». Utover på 1700-tallet blir lysthusene vanlig innslag i hageanleggene ved en rekke gods og herregårder, embedsmannsgårder og prestegårder. Mange prester gikk ifølge hagehistoriker Madeleine von Essen foran for å fremme hagekultur og nye jordbruksmetoder. De oppfordret blant annet til mer dyrking av potet i Norge.
Et sted å være alene
Potetpresten Jacob Nicolai Wilse i Spydeberg var en av dem som fulgte Gartners anvisninger og anla en forseggjort hage med et skjønt lysthus - «hvorfra man har den herligste Udsigt», skriver han. Her kunne han fri seg fra værets uleilighet, være alene, lese, filosofere, holde oppsyn med sine ansatte, samtale med en god venn, nyte forfriskninger, høre musikk og ikke minst kunne bruke det som et bedehus og omgås sin Gud.
Utover på 1800-tallet ble lysthus populært blant de kondisjonerte. Rike handelsmenn og embedsmenn anla lysthus hjemme eller
Gå til medietPå 1600-tallet dukker det opp lysthus flere steder, både hos biskopen i Bergen og hos amtmannen på Nedenes kongsgård i Arendal. Også på prestegården i Ullensvang er det en «havestue». Utover på 1700-tallet blir lysthusene vanlig innslag i hageanleggene ved en rekke gods og herregårder, embedsmannsgårder og prestegårder. Mange prester gikk ifølge hagehistoriker Madeleine von Essen foran for å fremme hagekultur og nye jordbruksmetoder. De oppfordret blant annet til mer dyrking av potet i Norge.
Et sted å være alene
Potetpresten Jacob Nicolai Wilse i Spydeberg var en av dem som fulgte Gartners anvisninger og anla en forseggjort hage med et skjønt lysthus - «hvorfra man har den herligste Udsigt», skriver han. Her kunne han fri seg fra værets uleilighet, være alene, lese, filosofere, holde oppsyn med sine ansatte, samtale med en god venn, nyte forfriskninger, høre musikk og ikke minst kunne bruke det som et bedehus og omgås sin Gud.
Utover på 1800-tallet ble lysthus populært blant de kondisjonerte. Rike handelsmenn og embedsmenn anla lysthus hjemme eller


































































































