Da Haugen før jul i 2018 ble forespurt av valgkomiteen i Tine om hun kunne fylle styrestøvlene etter Trond Reierstad, var det ikke uten en viss skepsis. Marits spontane reaksjonen på spørsmålet var: «Men jeg er trønder».
«Det er ikke din skyld», var svaret hun fikk i den andre enden av telefonrøret. At Haugen er bosatt i Trøndelag, skulle ikke utelukke henne fra å bli en av de mektigste stemmene i landbruket.
- Men helt ærlig tenkte jeg at noen andre kunne gjøre det, forteller Haugen.
FLAGGET DA GÅRDEN FIKK ODELSRETTNede ved sentrum av bygda Beitstad, Velde-melen, har trekket med titusenvis av kortnebbgås slått seg ned i langfjæra. Vårsola skinner og varmer på de siste snøflekkene på jordene innover i Dalbygda. Oppe på haugen, rett ovenfor fylkesvei 297, bor Marit Haugen på en gård hun i utgangspunktet ikke hadde odel til.
- Foreldrene mine kjøpte gården på det åpne markedet i 1971. De var begge oppvokst på Veldemelen, men kjøpte gården fordi de ønsket å bli gårdbrukere, forteller Haugen.
Da 20 år på gården med navnet Opdal Østre var gått, ble flagget heist til topps. De hadde opparbeidet seg odel, og Marit sto først i odelsrekka foran lillebror.
Marit har alltid deltatt i arbeidet på gården. Hun fikk tidlig ansvar. Hun var ikke mer enn 14 år da foreldrene reiste bort på ferie og overlot fjøsstellet til odelsjenta.
- Ikke syntes jeg det var skummelt heller. Men drifta var jo veldig annerledes den gangen. Det var 20 kyr som skulle fôres og melkes, forteller Marit.
HELTIDSBONDE-KOMPROMISSETDet er fortsatt april når Norsk Landbruk er på besøk hos den ferske styrelederen. Gratu-lasjonsbukettene står fortsatt i full blomst, og på det lange kjøkkenbordet er det dekket opp med norske oster (selvfølgelig) og en ny kaffed
