Magasinet for fagorganiserte
26.04.2019
Alt er annerledes på Svalbard; været, naturen, lovene - men ikke fagorganiseringen. Den er bare litt vanskeligere.
LONGYEARBYEN: - Jeg kom til Svalbard i 2000 og hadde tenkt å bli i ett år, sier Frantz Vangen.
19 år senere er han der fortsatt, og ikke bare det: Frantz Vangen
er «Fellesforbundet på Svalbard», ifølge Leif Petter Hansen fra avdeling 74. Vangen er frokostkokk på Funken Lodge, og tillitsvalgt i Hurtigruten Svalbard, et firma som eier og driver innen mange bransjer i det arktiske øyriket. Med 45 medlemmer er han leder for en stor klubb, men den er uoversiktlig. Medlemmene jobber på hotell, i scooterutleie, på bar... - I tillegg er det veldig mye gjennomtrekk her. Både fordi det er mye sesongarbeid, og fordi folk flytter hit midlertidig, sier Vangen.
- Mange vil jo først sjekke hvordan de takler å bo her oppe før de bestemmer seg.
Flerkulturelt
Svalbard ble offsielt norsk i 1920. Under Versailles-forhandlingene etter første verdenskrig, ble man også enige om eierskapet over den polare øygruppa der mange land hadde drevet med fangst og kullgruver i århundrer. «Svalbardtraktaten» slo fast at Svalbard riktignok var underlagt norsk suverenitet, men med helt andre regler enn på det norske fastlandet. Alle land som har underskrevet traktaten har for eksempel lik rett til å drive næringsvirksomhet i området. Det vil si at den norske utlendingsloven ikke gjelder der. Og dette har vært praktisert ikke-diskriminerende, slik at også folk fra land som ikke har skrevet under traktaten, kan få være på Svalbard så mye de vil. Den eneste betingelsen er at de kan forsørge seg. I dag er over en tredel av innbyggerne ikke-norske statsborgere. Den største gruppen er thailendere, etterfulgt av svensker og filippinere.
Spredt medlemskap
- Det er et par andre ting som også er veldig annerledes her oppe. For eksempel så gjelder ikke allmenngjøringen av tariffavtaler, som vi har på fastlandet, sier Leif Petter Hansen.
Hansen har vært på Svalbard «mellom åtte og seksten ganger» som organisasjonsarbeider i Fellesforbundets a
Les opprinnelig artikkel19 år senere er han der fortsatt, og ikke bare det: Frantz Vangen
er «Fellesforbundet på Svalbard», ifølge Leif Petter Hansen fra avdeling 74. Vangen er frokostkokk på Funken Lodge, og tillitsvalgt i Hurtigruten Svalbard, et firma som eier og driver innen mange bransjer i det arktiske øyriket. Med 45 medlemmer er han leder for en stor klubb, men den er uoversiktlig. Medlemmene jobber på hotell, i scooterutleie, på bar... - I tillegg er det veldig mye gjennomtrekk her. Både fordi det er mye sesongarbeid, og fordi folk flytter hit midlertidig, sier Vangen.
- Mange vil jo først sjekke hvordan de takler å bo her oppe før de bestemmer seg.
Flerkulturelt
Svalbard ble offsielt norsk i 1920. Under Versailles-forhandlingene etter første verdenskrig, ble man også enige om eierskapet over den polare øygruppa der mange land hadde drevet med fangst og kullgruver i århundrer. «Svalbardtraktaten» slo fast at Svalbard riktignok var underlagt norsk suverenitet, men med helt andre regler enn på det norske fastlandet. Alle land som har underskrevet traktaten har for eksempel lik rett til å drive næringsvirksomhet i området. Det vil si at den norske utlendingsloven ikke gjelder der. Og dette har vært praktisert ikke-diskriminerende, slik at også folk fra land som ikke har skrevet under traktaten, kan få være på Svalbard så mye de vil. Den eneste betingelsen er at de kan forsørge seg. I dag er over en tredel av innbyggerne ikke-norske statsborgere. Den største gruppen er thailendere, etterfulgt av svensker og filippinere.
Spredt medlemskap
- Det er et par andre ting som også er veldig annerledes her oppe. For eksempel så gjelder ikke allmenngjøringen av tariffavtaler, som vi har på fastlandet, sier Leif Petter Hansen.
Hansen har vært på Svalbard «mellom åtte og seksten ganger» som organisasjonsarbeider i Fellesforbundets a
