Hadde arkeologene fra Universitetet i Oslo visst det de vet i dag, så spørs det om de hadde fortsatt med det som for snart ti år siden begynte nærmest som et hobbyprosjekt.
Nå er de likevel lykkelige over jobben.
Beskyttelse mot sjørøvere
På toppen av et 400 meter høyt og nokså bratt fjell ligger restene av det som fra 600-tallet og fram til 1200-tallet var en velutstyrt festningsby med bare en eneste inngang.
Kastro Apalirou ble bygd her for å beskytte innbyggerne mot sjørøvere og ande fiender.
I alt har de norske arkeologene registrert flere enn 60 hus, to kirker, ett offentlig bad og rundt 50 cisterner. Disse store vannbeholderne var viktige for å samle regnvann til innbyggerne oppe på fjellet.
De norske arkeologene tror at fjelltoppbyen Kastro Apalirou på Naxos kan ha hatt flere enn tusen innbyggere.
Naxos by, som mange nordmenn har besøkt på ferie i Hellas, var øya sin hovedstad i antikken og ble det igjen fra 1300-tallet. Men trolig var altså den befestede fjelltoppbyen Kastro Apalirou hovedstad i de 600-700 årene imellom.
En mørk periode i gresk historie vi kjenner nokså lite til.
Det fjerde korstoget
- Vi har kunnet slå fast at Kastro Apalirou ble bygd på 600- og 700-tallet og at den var bebodd helt fram til rundt år 1204. Da plyndret og ødela soldatene i Det fjerde korstoget under ledelse av Venezia store deler av Det bysantinske riket, forteller Knut Ødgård, forsker ved Universitetet i Oslo.
Forskerne mener nå at byen ble bevisst ødelagt.
De oppdaget blant annet at et stort antall av de rundt 50 vanncisternene