Utgangspunktet i norsk rett er at arbeidsavtaler er oppsigelige, og at arbeidstakere ikke skal kunne holdes bundet til arbeidsgiver mot sin vilje. Det er imidlertid anledning til å inngå avtaler om bindingstid i arbeidsforhold. Dette begrunnes i avtalefriheten der utgangspunktet er at det kan inngås avtale, såfremt det ikke er konkrete holdepunkter i lov eller avtaleverk for annet.
For at en avtale om bindingstid skal stå seg må det foreligge en rimelig balanse mellom partenes bidrag og fordeler. Med balanse mener vi hvorvidt arbeidstaker oppnår noe mer enn kun ordinær godtgjørelse for det arbeid han leverer ettersom han i tillegg til sin arbeidsinnsats, lar seg binde til arbeidsgiveren. Arbeidstakeren skal m.a.o. få noe igjen for sin villighet til å la seg binde til virksomheten. Gir ikke avtalen noen særlige goder for arbeidstaker utover det alminnelige, kan avtalebestemmelsen ses på som urimelig.
Arbeidsgiver har på sin side behov for å sikre at virksomheten får noe igjen for sin investering i arbeidstakeren.
Vi anbefaler alltid at det settes opp en separat avtale om utdanning og permisjon som et tillegg til den allerede eksisterende arbeidsavtalen.
Bindingstidens lengde
For medlemmer og virksomheter (den offentlige tannhelsetjenesten) som er omfattet av Hovedtariffavtalen i KS er det avtalt en tariffregulert begrensning i hvor lang bindingstid som kan avtales i § 14.3:
«Plikttjeneste/bindingstid kan
