Fri tanke
08.04.2019
Kultur. Evolusjon. Den evige diskusjonen mellom samfunnsvitere på den ene siden og naturvitere på den andre. To fagtradisjoner som står og haler og drar i hver sin ende av hver sin forklaringsmodell for hvordan virkelighet, samfunn og individer skal forstås, defineres og forklares. Er det ikke slik det som regel er?
Neida. Joda.
HvA ER KULTURELL EvOLUSJON?
Kort sagt handler teorien, som har bred støtte i fagmiljøene, om hvordan vi mennesker utveksler og bygger på informasjon og erfaringer fra hverandre, og gjennom dette utvikler oss fysiologisk og kognitivt, på lik linje med Darwins idé om biologisk evolusjon.
Det ligger riktignok en del forskjeller i disse to evolusjonsbegrepene, men overordnet kan man si at de har samme utgangspunkt, nemlig at det selekteres for fordelaktige egenskaper.
Et nærliggende eksempel er hypotesen om hvorfor vi mennesker har en så lang barndomsperiode. Tanken er at informasjonsoverføringen og læringen som kreves for at et menneske skal bli selvstendig og uavhengig, er så omfattende at vi som art rett og slett har lagt til rette for en slik type saktegående utvikling, både kulturelt og genetisk.
Våre avkom har genetisk sett lengre barndom enn andre arter, og har derfor rukket å lære mer og overlever i større grad. Vi må ikke opp og stå og forsvare oss mot rovdyr minutter etter fødselen. Ei heller lære å jakte maten vår så fort som mulig.
Vi har derimot tid til å lære og forstå oss selv og de komplekse omgivelsene vi inngår i.
KULTURELL EvOLUSJON
Dermed har vi fått et seleksjonspress i retning av lenger barndom, drevet både av de genetiske og kulturelle fordelene som denne forlengede barndommen har.
Ideen om kulturell evolusjon har, mot alle odds vil kanskje noen si, blitt et felt hvor ulike fagtradisjoner møtes. Her finner man blant annet biologer, antropologer og psykologer med samme interesse og intensjon, nemlig å forstå på hvilken måte vi og våre kulturelle og sosiale omgivelser, som kunnskap, vaner, språk og holdninger, kan skrives inn i en evolusjonær prosess med både kultur og genetikk som drivkrefter.
Man ser først og fremst på hvordan utvikling og fremdrift skjer i en sosial sammenheng, med de kulturelle omgivelsene som pådrivere. Dette viser seg i praksis ved
Gå til medietNeida. Joda.
HvA ER KULTURELL EvOLUSJON?
Kort sagt handler teorien, som har bred støtte i fagmiljøene, om hvordan vi mennesker utveksler og bygger på informasjon og erfaringer fra hverandre, og gjennom dette utvikler oss fysiologisk og kognitivt, på lik linje med Darwins idé om biologisk evolusjon.
Det ligger riktignok en del forskjeller i disse to evolusjonsbegrepene, men overordnet kan man si at de har samme utgangspunkt, nemlig at det selekteres for fordelaktige egenskaper.
Et nærliggende eksempel er hypotesen om hvorfor vi mennesker har en så lang barndomsperiode. Tanken er at informasjonsoverføringen og læringen som kreves for at et menneske skal bli selvstendig og uavhengig, er så omfattende at vi som art rett og slett har lagt til rette for en slik type saktegående utvikling, både kulturelt og genetisk.
Våre avkom har genetisk sett lengre barndom enn andre arter, og har derfor rukket å lære mer og overlever i større grad. Vi må ikke opp og stå og forsvare oss mot rovdyr minutter etter fødselen. Ei heller lære å jakte maten vår så fort som mulig.
Vi har derimot tid til å lære og forstå oss selv og de komplekse omgivelsene vi inngår i.
KULTURELL EvOLUSJON
Dermed har vi fått et seleksjonspress i retning av lenger barndom, drevet både av de genetiske og kulturelle fordelene som denne forlengede barndommen har.
Ideen om kulturell evolusjon har, mot alle odds vil kanskje noen si, blitt et felt hvor ulike fagtradisjoner møtes. Her finner man blant annet biologer, antropologer og psykologer med samme interesse og intensjon, nemlig å forstå på hvilken måte vi og våre kulturelle og sosiale omgivelser, som kunnskap, vaner, språk og holdninger, kan skrives inn i en evolusjonær prosess med både kultur og genetikk som drivkrefter.
Man ser først og fremst på hvordan utvikling og fremdrift skjer i en sosial sammenheng, med de kulturelle omgivelsene som pådrivere. Dette viser seg i praksis ved
