Fri tanke
08.04.2019
Som både samisk, norsk og humanist i Karasjok, møtes han av fordommer og nysgjerrighet.
Kom inn! Jeg vet dere vil ta bilder før lyset forsvinner, men først kaffe!
Det sorte gullet er helt klart en viktig del av identiteten til både nordmenn og samer. Det gjelder også for Olav Sara Nikkinen, som er begge deler. Den nytes enten som bålkaffe ute i naturen, eller som pulverkaffe inne på kjøkkenet.
EKSTASE PÅ MØTER
Identitet er nemlig både små og store ting. Olav har mange biter i sitt puslespill. Han ble født og døpt hjemme i Karasjok. Yngst i en søskenflokk på åtte, oppvokst med læstadianismen før han forlot Finnmark som 18-åring og var borte i 33 år. Hjem kom han med nytt syn både på religion og eget liv.
- Moren min kom fra en reindriftsfamilie og var den som tok læstadianismen mest til seg. Faren min kom fra en bondefamilie, og hadde et blandet forhold til troen. De dro ofte sammen på bedehusmøter, og vi barna var med. Øyeblikkene der de kom i ekstase, sprang vi ut for å leke. Det var et syn som gjorde et voldsomt inntrykk, forteller Olav.
TOK vARE PÅ SPRÅKET
Presten og botanikeren Lars Levi Læstadius brakte med seg en streng form for kristendom fra Sverige. Vekkelsesbevegelsen hans påvirket mange, og fremdeles har retningen iherdige tilhengere spesielt i nord. En regner med at bevegelsen i dag består av rundt 50.000. De avstår fra alkohol, kortspill, kino, teater, dans, popmusikk og uteliv. Kvinner har langt hår og går helst i skjørt. Hjem og forsamlingslokaler er enkelt innredet. De læstadianske forsamlingene ledes av menn som velges ut fra personlige egenskaper, lederevner og hvordan de lever. Kvinner kan komme med vitnesbyrd under samlingene, men de kan ikke lede møter eller holde preken.
- Det mest positive jeg kan si om den varianten av kristendommen, er at den tok vare på det samiske språket og verdsatte det. På møtene var det alltid tolking til samisk. Språket er en viktig egenart, og betyr mye for identiteten, sier Olav og heller vann i kaffekoppene våre.
FORTRENGTE KULTUREN
Det som mindre bra, var at samenes egen sjamanistiske tro og kultur ble satt til sides.
- Runebommen skulle ikke brukes. Joik var forbudt og ansett som en synd. Det er fremdeles joikeforbud i Karasjok kirke og flere andre i dag. For meg har joiken alltid vært en viktig del av min samiske identitet. Det var den også for min mor, som der trosset sin egen tro. Hun sang salmer, men joiket også og videreførte den delen til meg, forteller Olav.
Å skulle sjonglere flere identiteter, var altså også noe hans mor gjorde. Hun måtte leve det ut i skjul. Det gjorde ikke hennes yngste sønn. For Olav har det alltid vært naturlig å være både norsk og samisk. Han flyttet fra Karasjok til Hammerfest for å gå på videregående, og som 18-åring dro han til Vestlandet. Der fikk han familie og slo rot.
- Jeg er nok blitt mer farget av en norsk kultur enn av den samis
Gå til medietDet sorte gullet er helt klart en viktig del av identiteten til både nordmenn og samer. Det gjelder også for Olav Sara Nikkinen, som er begge deler. Den nytes enten som bålkaffe ute i naturen, eller som pulverkaffe inne på kjøkkenet.
EKSTASE PÅ MØTER
Identitet er nemlig både små og store ting. Olav har mange biter i sitt puslespill. Han ble født og døpt hjemme i Karasjok. Yngst i en søskenflokk på åtte, oppvokst med læstadianismen før han forlot Finnmark som 18-åring og var borte i 33 år. Hjem kom han med nytt syn både på religion og eget liv.
- Moren min kom fra en reindriftsfamilie og var den som tok læstadianismen mest til seg. Faren min kom fra en bondefamilie, og hadde et blandet forhold til troen. De dro ofte sammen på bedehusmøter, og vi barna var med. Øyeblikkene der de kom i ekstase, sprang vi ut for å leke. Det var et syn som gjorde et voldsomt inntrykk, forteller Olav.
TOK vARE PÅ SPRÅKET
Presten og botanikeren Lars Levi Læstadius brakte med seg en streng form for kristendom fra Sverige. Vekkelsesbevegelsen hans påvirket mange, og fremdeles har retningen iherdige tilhengere spesielt i nord. En regner med at bevegelsen i dag består av rundt 50.000. De avstår fra alkohol, kortspill, kino, teater, dans, popmusikk og uteliv. Kvinner har langt hår og går helst i skjørt. Hjem og forsamlingslokaler er enkelt innredet. De læstadianske forsamlingene ledes av menn som velges ut fra personlige egenskaper, lederevner og hvordan de lever. Kvinner kan komme med vitnesbyrd under samlingene, men de kan ikke lede møter eller holde preken.
- Det mest positive jeg kan si om den varianten av kristendommen, er at den tok vare på det samiske språket og verdsatte det. På møtene var det alltid tolking til samisk. Språket er en viktig egenart, og betyr mye for identiteten, sier Olav og heller vann i kaffekoppene våre.
FORTRENGTE KULTUREN
Det som mindre bra, var at samenes egen sjamanistiske tro og kultur ble satt til sides.
- Runebommen skulle ikke brukes. Joik var forbudt og ansett som en synd. Det er fremdeles joikeforbud i Karasjok kirke og flere andre i dag. For meg har joiken alltid vært en viktig del av min samiske identitet. Det var den også for min mor, som der trosset sin egen tro. Hun sang salmer, men joiket også og videreførte den delen til meg, forteller Olav.
Å skulle sjonglere flere identiteter, var altså også noe hans mor gjorde. Hun måtte leve det ut i skjul. Det gjorde ikke hennes yngste sønn. For Olav har det alltid vært naturlig å være både norsk og samisk. Han flyttet fra Karasjok til Hammerfest for å gå på videregående, og som 18-åring dro han til Vestlandet. Der fikk han familie og slo rot.
- Jeg er nok blitt mer farget av en norsk kultur enn av den samis
