- Vi kan ikke bare fylle på med nytt innhold i læreplanene. Vi må prioritere. Jeg har tillit til at lærerne bruker det nye handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å legge opp undervisningen på en god måte for elevene, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Departementet skriver blant annet at de viktigste endringene når det gjelder KRL-fagene i grunnskolen, og religion og etikk på videregående, er at fagene ikke lenger skal organiseres med utgangspunkt i verdensreligionene, men heller legge vekt på at elevene skal utforske og forstå.
- En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter inne med akkurat samme faktakunnskap og historiekunnskap om enkeltreligioner.
Kristendomskunnskapen skal videre fortsatt utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden. Elevene skal lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker.
- Vi har lagt vekt på etikkdelen av fagene. Elevene skal tilegne seg mangfoldskompetanse, lære å ta andres perspektiver og håndtere uenigheter. Etikkstoffet er også knyttet til de tverrfaglige temaene, hvor vi har lagt opp til at elevene skal øve seg på etisk tenking og å åpne for å reise eksistensielle spørsmål. Vi har nedtonet filosofihistorie til fordel for filosofisk og etisk refleksjon.
Tilbake til KRLE-debatten
Men hva betyr disse endringene egentlig?
- Mitt grunnleggende problem med denne læreplanen handler om undervisningstidsbestemmelsen som kom med omleggingen til KRLE, og går dermed tilbake til den debatten, og har ikke så mye med med den nye planen å gjøre. Denne bestemmelsen legger noen føringer for hele faget og den nye lærerplanen, uavhengig av hvordan læreren tenker at KRLE-faget b
