Fagpressenytt

For et halvt år siden fikk jeg en e-post om at arbeidsgiveren min hadde inngått en avtale med bedriftshelsetjenesten som åpnet for en årlig helsesjekk. Snart oppdaget jeg at flere av min kolleger satte kursen dit, så da tenkte jeg at det kanskje var en god idé. Det feilte meg egentlig ikke noe, men det er jo kjekt å være på den sikre siden.

Jeg fikk time allerede uken etter. Kontoret lå på den andre siden av byen, og jeg brukte reisetiden til å lage en liste i hodet mitt over ting jeg muligens kunne fått sjekket. Jeg regnet med at tiden ville være knapp, slik det pleier å være på legekontorer. Men det var ikke tilfellet.

Den hyggelige legen tok meg imot som om det var lenge siden sist han hadde fått besøk. Lungene ble testet, blodprøver ble tatt, PSA målt og så var det fram med stetoskopet. Han forhørte meg tålmodig om min arbeidssituasjon og også mine fritidssysler, og jeg pøste på med både reelle og innbilte problemstillinger som kroppen min kunne være utsatt for. Til slutt klarte jeg ikke å finne på flere ting, men da lurte han på om jeg ikke burde gjøre noe med nesen min, siden den ofte er litt tett. Javel, takket jeg. Da jeg til slutt gikk mot utgangsdøren, følte jeg at han fortsatt hadde det forventningsfulle blikket i ryggen min.