Livsmestring og psykisk helse
Rammeplanen beskriver livsmestring som barnas psykiske og fysiske helse, samt forebygging av krenkelser og mobbing. I boken vår og i denne artikkelen vektlegges sammenhengen mellom psykisk helse og livsmestring.
Folkehelseinstituttet viser til at psykisk helse omfatter to dimensjoner, en positiv dimensjon som handler om trivsel, velvære, å kunne håndtere vanlige utfordringer i livet og delta i sosiale fellesskap, samt en negativ dimensjon som omhandler psykiske vansker og psykiske lidelser (Nes og Clench-Aas, 2011). I arbeidet med barns livsmestring blir det derfor viktig å fremme psykisk helse og forebygge psykiske vansker og lidelser.
Vi legger til grunn at livsmestring først og fremst handler om de positive kreftene i barns liv og at god barnehagekvalitet vil fremme livsmestring. Positive erfaringer sammen med nærværende voksne og andre barn fremmer trivsel og livsglede her og nå, samtidig som de bidrar til robusthet og motstandskraft som gjør barna bedre i stand til å tåle livets opp- og nedturer.
Gode relasjoner
Gode relasjoner fremmer barns psykiske helse og livsmestring. Relasjoner handler om å dele noe følelsesmessig sammen med andre. Relasjoner preget av trygghet, gjensidighet (hver sin tur) glede og stimulering bygges inn i barnets hjernearkitektur som en solid «grunnmur» for videre utviklingen (National Scientific Council on the Developing Child, 2004). Små barn har et grunnleggende behov for tilknytning til sine nære omsorgspersoner, og når de begynner i barnehagen vil de aktivt forsøke å knytte seg til en eller flere av de ansatte. Trygg tilknytning etableres når barnet opplever seg forstått, verdsatt og godt ivaretatt av den voksne (Cassidy, Jones og Shaver, 2013). Trygge tilknytningsrelasjoner er spesielt nære relasjoner, og de bidrar til at barn blir mer robuste i møtet med senere belastninger, blant
