Fagpressenytt

-Innovasjon Norge har sammen med Fylkesmannen i Rogaland og i Hordaland tatt initiativet til prosjektet «Gardsvarmeanlegg Vestlandet.» Målet er å få flere bønder til å skifte ut fossile energikilder med fornybar biovarme av skogsråstoff på gården. Siden kyllingproduksjon er særlig varmekrevende, har Fylkesmannen i Rogaland valgt å legge ekstra oppmerksomhet på varme til kyllingfjøs, men prosjektet er åpent for alle som vil vurdere en fornybar og klimavennlig varmeproduksjon på gården sin, forteller Elisabeth Schmidt. Hun er skogfaglig rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland.

JO POLLESTAD på Bekketun gård i Hå kommune i Rogaland la om fra gass til flisfyrt varmeproduksjon for drøyt fem år siden. Han framstår nå som et godt eksempel på at dette har være et vellykket bytte både økonomisk, klimamessig og for dyrevelferden.
- Jeg hadde den gangen bestemt meg for å installere vannbåren varme fra en sentralkjele og ut i kyllingfjøsene. Tanken var å bruke naturgass, siden jeg faktisk har rørledninger direkte fra Nordsjøen via Kårstø liggende på gården, men rørleggeren anbefalte meg å vurdere biovarme. Etter å ha grublet litt over den anbefalingen og finregnet på alternativene, fulgte jeg faktisk anbefalingen, forteller Pollestad.

KARL LUDVIG ÅDLAND i selskapet, Nærenergi Norge, er eksperter på ulike energiløsninger og å kostnadsberegne pris på varmeproduksjonen ut fra ulike energibærere. Ådland er nå engasjert som rådgiver i programmet Gårdsvarme Vestlandet, og tilbyr rådgivning til bønder som vil se på sin varmeproduksjon på nytt.
- Jeg har regnet på både investeringskostnad, driftspris og flispriser kontra innkjøpspris for naturgass for flere produsenter, og ser at de vil spare penger over noen år ved å satse på flisfyrt biovarme. Det framstår jo strengt tatt som et paradoks at det skal være mulig her på Jæren, hvor gassen altså går i rør rett fra Nordsjøen til gårdene, men slik er det faktisk, forteller Ådland.

POLLESTAD INVESTERTE I EN FLISFYRT VARMEKJELE