«Man klapper ikke når den gale begynner å danse», skriver spaltisten Elaine Brum i El Pais. Det er et folkelig uttrykk for at man ikke skal gi gærningene for mye oppmerksomhet. Deretter fastslår hun at det er feil. Man skjønte ikke at de gale hadde funnet seg nye arenaer på sosiale medier og YouTube, før de ble applaudert inn i viktige posisjoner.
Olavo de Carvalho (71) er ingen ny mann i brasiliansk offentlighet. Han har i noen år hatt en viss suksess som forfatter og sjøllært filosof. I det som i det alternative høyre kalles MSM - Main Stream Media - har de stort sett trukket på smilebåndet av hans teorier. Ingen trodde disse teoriene faktisk skulle bidra til å velge presidenten i Brasil i 2018.
Som takk for hjelpa fikk han utnevne to av sine disipler - olavetes som de kalles lokalt - i de to viktige postene som utenriks- og utdanningsminister i regjeringen til Jair Bolsonaro, den mest høyreorienterte presidenten i Brasil siden landet ble demokratisk i 1985.
Astrolog og kommunist
Mannen som sjøl benevner seg som fødselshjelperen for den nye høyresiden i Brasil, ble født i 1947 i São Paulo. I 1966 - to år etter etableringen av militærdiktaturet som regjerte landet til 1985 - meldte han seg inn i kommunistpartiet. Noe han bruker som argument for at han, i motsetning til storparten av dagens venstreside, har lest alle kommunistklassikerne.
Deretter fulgte en periode som journalist og astrolog. Han forlot astrologien, sjøl om han fortsatt mener det er noe fundamentalt vitenskapelig riktig med den - uten at han vet eksakt hva det skulle være. Han innså imidlertid at akkurat den oppgaven ble altfor stor for ham.
Så fulgte en periode der han levde i et kollektiv basert på sufismen (muslimsk mystikk), og der ledestjernen var Frithjof Schuon. Schuon er kjent som en av de viktigste tenkerne innen tradisjonalist-skolen. (Les mer om sufisme og Schuon.)
Olavo har senere tatt avstand fra Schuon, særlig etter påstander om at Olavo sjøl en periode var muslim. Olavo påpeker at mens han var student under Schuon var bevegelsen multireligiøs, og at Schuon først etterpå konverterte til islam.
En søkende 68er
Olavos historie er altså ikke så ulik ganske mange av 68erne verden rundt, som var på stadig søken etter nye sannheter. I dag har han vendt tilbake til barnetroen som katolikk og er en frenetisk motstander av alt som lukter kommunisme og islam. Han har altså forlatt ideen om en felles urreligion og østlig mystikk.
Siden tilhengerne hans inkluderer et stort antall nypinsevenner, er Olavo mer opptatt av den felles jødiskkristne arven enn forskjellene mellom dem. («Det får teologene ta seg av.») Han er fortsatt tradisjonalist når det gjelder synet på modernitet som en avart av kulturmarxismen, men har tatt kraftig avstand fra Alexandr Dugin.
Ingen blir dog profet i eget land. Det var først da Olavo flyttet til Virginia i USA i 2005, fordi han mente Arbeiderpartiet med president Lula da Silva hadde fått for mye makt i Brasil, at den nå sjøllærte filosofiprofessoren virkelig tok av som gur
