- Hos oss trekker bønder og varemottakere i samme enden av tauet, med Mattilsynet og Arbeidstilsynet som observatører. Følger du den nasjonale bransjestandarden KSL, så følger du lovverket som Mattilsynet har ansvar for, sier Tom Roterud.
Hele Mat-Norge nyter godt av KSL-standarden, men den er ikke innarbeidet uten støy, mener KLS-sjefen.
- Det kom spesielt til overflaten i 2001, da KSL-databasen og eksterne revisorer kom. KSL tydeliggjorde at ordningen spilte på lag med verdikjeden, men på denne tiden var det ikke få sinte leserinnlegg i Bondebladet og andre steder, sier han.
Nytt system neste år
KSL fanger opp alle som leverer produkter gjennom den organiserte varestrømmen, og ordningen finansieres med vel 20 mill. kr over jordbruksavtalen. Eksterne revisorer er hovedkostnaden, men de siste årene er det brukt mer penger på systemutvikling.
Matmerk har 20 ansatte, og åtte jobber med KSL og Nyt Norge. De har også revisjonsansvar for merkeordningene og Lokalmat-konseptet.
- KSL-databasen er en suksess, og siden starten i 2001 er det gjennomført 90.000 gårdsbesøk og 130.000 forbedringer. Det er naturlig med forbedringspunkter i et kvalitetssystem, og det kan være greit å ha logger og rutiner. Godt sammensatte faggrupper sikrer kvaliteten i systemet.
Databasen som ble etablert i 2001 går fortsatt, men nå står KSL midt
