Gravplassen
05.12.2018
Arkeologen fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), anslår at det rundt om i Norge finnes rundt 1000 nedlagte og til dels glemte gravplasser fra Middelalderen.
Ved hjelp av georadar kan disse gjenfinnes og kartlegges.
Best funn på dyrket mark
En georadar fungerer som et ekkolodd, men i stedet for lydbølger, sender den elektromagnetiske bølger ned i bakken. Disse reflekteres ulikt tilbake når de treffer de forskjellige jordlagene. Signalene er sterkest ved endringer i grunnen, som for eksempel på grensa mellom naturlige og arkeologiske strukturer. En arkeologisk struktur er menneskeskapt og kan for eksempel dreie seg om spor etter graver eller grunnmurer til for lengst nedlagte kirker.
Til nå har arkeologene fra NIKU brukt georadar til å undersøke et titalls middelaldergravplasser. Til mindre områder under 5 mål i størrelse, som på Heskestad, brukes en liten håndoperert vogn med påmontert georadar. På større områder, som på Furulund, er georadaren montert på større kjøretøy.
- Arkeologiske strukturer avtegner seg tydeligst i dyrket mark, der for eksempel graver gir en tydelig kontrast mot den naturlige grunnen. I byene er dette mye vanskeligere fordi omtrent alt av jord under bakken er påvirket av mennesker. Derfor vises ikke sporene etter graver like tydelig som på dyrket mark. Der kan vi også undersøke større områder enn inne i de bebygde byene, noe som også øker sjansene for å finne noe, sier Nau.
Fant enkeltgraver og grunnmurer
Erich Nau var selv på Heskestad helt sør i Rogaland og undersøkte den nedlagte Heskestad gamle kyrkjegard. Her fant han restene etter fire kirker, én mer enn det som var omtalt i skriftlige kilder. Det var også mulig å skjelne rundt 50 enkeltgraver, men siden det antas at det opp gjennom århundrene er gravlagt rundt 5000 på dette lille området, møtte han samme problematikk på Heskestad som inne i en by: Det var ikke nok naturlig jord igjen til å skape tydelige kontraster mot gravene.
På Furulund ved Kongsvinger, derimot fant NIKU tydelige restene etter vel 120 enkeltgraver. - De lå tydelig i grunnen hver for seg og var enkle å finne, sier Nau.
Han antar at jorda på Furulund også skjuler restene etter ei gammel kirke, men den ligger sannsynligvis i et område som ikke skal pløyes. Derfor var det ikke aktuelt for NIKU å søke der.
Georadar ødelegger ikke
En stor fordel med å bruke georadar, er at den ikke ødelegger området som skal undersøkes. Alternativet for arkeologene ville vært å bruke metoden som kalles «sjakting». Det betyr at de måtte bruke gravemaskin for å fjerne pløyelaget, for slik å komme til eventuelle arkeologisk interessante funn.
- Georadaren er inngrepsfri. I tillegg er den billigere og kjappere å bruke enn sjakting, sier Nau. Det georadaren ikke kan gjøre, er å tidfeste funnene. Skal graver og kirketufter plasseres i tid, må de fortsatt graves opp for datering.
Vil lete mer
For et par år siden prøvde NIKU å få til et forskningsprosjekt med uttesting av inngrepsfrie geofysiske metoder på middelaldergravplasser, for å høste erfaring med registrering og undersøkelser på kirkesteder. Dette prosjektet ble det ikke noe av, men NIKU er fortsatt åpne for å utføre flere undersøkelser tilsvarende de på Heskestad og Furulund.
Hvis noen har behov for at deres historiske gravplass skal undersøkes for arkeologiske funn, men frykter skader etter en utgraving, kan georadar være et alternativ. Ifølge Nau er det bare å ta kontakt. - Vi vil i så fall vurdere sjansene for å gjøre funn på det aktuelle stedet. Det er størst sjanse for å gjøre interessante funn på dyrket mark, men det er også mulig å undersøke i byer, selv om det da vil dreie seg om mindre områder. Vi kan for eksempel gjenfinne plasseringen til tidligere kirker, sier han.
"- Vi gjorde interessante funn etter graver både på Furulund i Hedmark og på gamle Heskestad kyrkjegard i Rogaland, sier Erich Nau."
Les opprinnelig artikkelBest funn på dyrket mark
En georadar fungerer som et ekkolodd, men i stedet for lydbølger, sender den elektromagnetiske bølger ned i bakken. Disse reflekteres ulikt tilbake når de treffer de forskjellige jordlagene. Signalene er sterkest ved endringer i grunnen, som for eksempel på grensa mellom naturlige og arkeologiske strukturer. En arkeologisk struktur er menneskeskapt og kan for eksempel dreie seg om spor etter graver eller grunnmurer til for lengst nedlagte kirker.
Til nå har arkeologene fra NIKU brukt georadar til å undersøke et titalls middelaldergravplasser. Til mindre områder under 5 mål i størrelse, som på Heskestad, brukes en liten håndoperert vogn med påmontert georadar. På større områder, som på Furulund, er georadaren montert på større kjøretøy.
- Arkeologiske strukturer avtegner seg tydeligst i dyrket mark, der for eksempel graver gir en tydelig kontrast mot den naturlige grunnen. I byene er dette mye vanskeligere fordi omtrent alt av jord under bakken er påvirket av mennesker. Derfor vises ikke sporene etter graver like tydelig som på dyrket mark. Der kan vi også undersøke større områder enn inne i de bebygde byene, noe som også øker sjansene for å finne noe, sier Nau.
Fant enkeltgraver og grunnmurer
Erich Nau var selv på Heskestad helt sør i Rogaland og undersøkte den nedlagte Heskestad gamle kyrkjegard. Her fant han restene etter fire kirker, én mer enn det som var omtalt i skriftlige kilder. Det var også mulig å skjelne rundt 50 enkeltgraver, men siden det antas at det opp gjennom århundrene er gravlagt rundt 5000 på dette lille området, møtte han samme problematikk på Heskestad som inne i en by: Det var ikke nok naturlig jord igjen til å skape tydelige kontraster mot gravene.
På Furulund ved Kongsvinger, derimot fant NIKU tydelige restene etter vel 120 enkeltgraver. - De lå tydelig i grunnen hver for seg og var enkle å finne, sier Nau.
Han antar at jorda på Furulund også skjuler restene etter ei gammel kirke, men den ligger sannsynligvis i et område som ikke skal pløyes. Derfor var det ikke aktuelt for NIKU å søke der.
Georadar ødelegger ikke
En stor fordel med å bruke georadar, er at den ikke ødelegger området som skal undersøkes. Alternativet for arkeologene ville vært å bruke metoden som kalles «sjakting». Det betyr at de måtte bruke gravemaskin for å fjerne pløyelaget, for slik å komme til eventuelle arkeologisk interessante funn.
- Georadaren er inngrepsfri. I tillegg er den billigere og kjappere å bruke enn sjakting, sier Nau. Det georadaren ikke kan gjøre, er å tidfeste funnene. Skal graver og kirketufter plasseres i tid, må de fortsatt graves opp for datering.
Vil lete mer
For et par år siden prøvde NIKU å få til et forskningsprosjekt med uttesting av inngrepsfrie geofysiske metoder på middelaldergravplasser, for å høste erfaring med registrering og undersøkelser på kirkesteder. Dette prosjektet ble det ikke noe av, men NIKU er fortsatt åpne for å utføre flere undersøkelser tilsvarende de på Heskestad og Furulund.
Hvis noen har behov for at deres historiske gravplass skal undersøkes for arkeologiske funn, men frykter skader etter en utgraving, kan georadar være et alternativ. Ifølge Nau er det bare å ta kontakt. - Vi vil i så fall vurdere sjansene for å gjøre funn på det aktuelle stedet. Det er størst sjanse for å gjøre interessante funn på dyrket mark, men det er også mulig å undersøke i byer, selv om det da vil dreie seg om mindre områder. Vi kan for eksempel gjenfinne plasseringen til tidligere kirker, sier han.
"- Vi gjorde interessante funn etter graver både på Furulund i Hedmark og på gamle Heskestad kyrkjegard i Rogaland, sier Erich Nau."
