Fremgangsmåten jeg foreslo for Torgrim var som følger: Se en masse dokumentarer om Scientologikirken, og lag en sekt som ikke er som dem. For nesten alt ved scientologien - uniformeringen, sjargongen, forfølgelsen - skriker «SEKT!». Og i googlingens tidsalder virker sånt avskrekkende på de fleste normalt utrustede mennesker. (Så har da også medlemstallet i Scientologikirken vært i fritt fall i årevis.)
Nå og da får noen det for seg å omtale Human-Etisk Forbund som «en sekt». De føler seg sikkert vittige, og får utløp for litt irritasjon, men ingen blir klokere. Begrunnelsen koker gjerne ned til noe sånt som «dere har sagt noe jeg ikke liker».
Har vi sekt-potensial?
For Human-Etisk Forbund passer virkelig ikke til de vanligste kriteriene for en sekt, som medlemmer som lever under sterk sosial kontroll eller en nærmest allmektig og karismatisk leder (unnskyld, Trond Enger!). Og få vet bedre hvor lite treffende sektanklagene er enn vi som jobber i forbundets livssynsavdeling. Vårt ord er ikke akkurat er lov...
Men selv den usakligste kritikk kan være en spire til innsikt. Kan de som kaller oss en «sekt» få rett en gang i fremtiden?
For som alle livssynsmiljøer, kan også Human-Etisk Forbund utvikle sekteriske trekk. Og det vil være trist, både fordi verden saktens har nok sekterisme allerede og fordi det vil gjøre forbundet til en mindre attraktiv organisasjon å være med i.
Derfor, i preventiv hensikt, tenkte jeg å komme med noen tips til hvordan man kan unngå sekterisme. Dette er ikke en religionsvitenskapelig sjekkliste over hva som kjennetegner en sekt (eller «ny religiøs bevegelse», som det kalles i akademia), men en uhøytidelig liste over hva som irriterer meg mest med sekter og som Human-Etisk Forbund, som alle livssynsorganisasjoner, gjør lurt i å være på vakt mot.
Brødre og søstre i vår høystærede gru
