Khrono
22.11.2018
Spørsmålene om digitalisering i sektoren er dels tvetydige, dels uforståelige, og det er stor risiko for at svarene feiltolkes, skriver Arve Hjelseth.
For et par uker siden dukket det opp en e-post fra Ipsos i innboksen min, som inneholdt et digitalt spørreskjema. Oppdragsgiveren var Diku, som er en forkortelse for det nyopprettede Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Ifølge direktoratets hjemmesider var det 7000 ansatte ved ti læresteder som ble bedt om å svare på undersøkelsen. «Digital tilstand 2018» skal undersøke sektorens «arbeid med digitalisering for utdanningskvalitet, gjennom å utvikle indikatorer og rammeverk for en helhetlig tilnærming til feltet IKT og utdanning i samspill mellom policy, forskning og utdanningspraksis».
Les merDet er ganske ubehagelig å tenke på at resultatene i slike undersøkelser kan fungere som viktige innspill i politisk-administrative prosesser, og som utgangspunkt for flere ressurskrevende, men faglig tvilsomme undersøkelser. Arve Hjeltnes Sosiolog og førsteamanuensis, NTNU
Siste del av setningen over er som man vil forstå et sitat. Selv ville jeg nok ikke uttrykt meg på akkurat den måten, som enkelte politikere pleier å formulere det. Men for å svare på undersøkelsen er det jo ikke nødvendi


































































































