Men hvem av de ansatte vil se opp til deg da? Barna vil sikkert synes jeg er kul, da, jeg er sjefen over alle sjefer, og alle skal høre på meg. Tenk det da, jeg har fire års barnehagelærerutdannelse, og har jobbet i barnehage i 14 år, da er jeg jo konge, da.
Eller dronning.
Barns medvirkning trenger jeg ikke, for jeg vet hva barna trenger, og mine planer må følges slik jeg har skrevet dem, og de som ikke vil være med på dette opplegget, de må. Det er så enkelt med gode planer, for da vet assistentene hva de skal gjøre. Og vet de ikke hvordan, ja da må de google det.
Ellen Margrethe Stein Buhaug (38)
Artikkelforfatteren er utdannet hjelpepleier, har jobbet 15 år som assistent i barnehage og er mor til tre barn.
Nå er hun inne i sitt siste år som barnehagelærerstudent, ved ABLU ved Nord Universitet i Levanger.
Store, fine, didaktiske planer skal de få til hvert opplegg, med fine «fagspråk»- ord, og disse kan de også sjekke ut på Google.com, mens jeg som pedagogisk leder stikker innom barnehagen av og til, fordi mesteparten av tiden går med på kontoret, og i møter.
Nei, nei, nei
Erfaringer fra assistentrollen
Vi spoler 14 år tilbake i tid.
Jeg var hjelpepleier og jobbet på sykehjem. En dag fikk jeg spørsmål om jeg ville starte i kommunens barnehage. Jeg var ikke veldig entusiastisk, men fant ut at jeg ville prøve.
Etter hvert ble det mange år i barnehage, og jeg fikk lyst på mer kompetanse innen feltet. Jeg søkte på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannelse og kom inn.
