Fagpressenytt

- Det begynte i 1975. Jeg fikk oppgradert strømforsyningen til huset her og småbruket. Etter avtale med daværende nettselskap betalte jeg halvparten i anleggsbidrag. Men da jobben var gjort, opplevde jeg at strømforsyningen bare ble dårligere. Vi hadde stadig «discolys». Lyspærer måtte jeg kjøpe kassevis fordi de gikk i ett sett, og elektriske apparater ble ødelagt, forteller Ole Kristian Sørlie. Han bor landlig til i Hernes mellom Elverum og Trysil, der han nå er pensjonist etter mange år i læreryrket. Ved siden av har han drevet som småbruker i alle år. Men i lange perioder fikk han ikke drevet som han hadde tenkt: Den dårlige spenningen gjorde blant annet at han bare fikk brukt korntørkeanlegget på halv kapasitet. Stadig hadde han installatører på gården for å finne ut av hva som var problemet, men de kom til kort.
- Det kanskje alvorligste var likevel at jeg hadde uforklarlige branntilløp her som jeg mener ikke kan tilskrives annet enn den dårlige og svært varierende spenningen, sier Sørlie.
En gang var det en helt ny vifteovn som holdt på å ta fyr, og en annen gang komfyren. Bare hell gjorde at begge branntilløpene ble oppdaget før alt brant ned.
- Men det var ikke korntørkeren som belastet anlegget for mye, da?
- Nei, disse problemene varte året rundt, ikke bare de få ukene på høsten da jeg forsøkte å tørke korn.
Sørlie forsøkte å klage til nettselskapet, men opplevde ikke å bli hørt.
- Jeg fikk blant annet spørsmål om jeg kunne ta opp et lån i millionklassen for å bekoste en utbedring. Da ble jeg helt svett, sier Sørlie, som jo allerede hadde betalt for å oppgradere strømmen.
Først da han som pensjonist fikk god tid i 2014 begynte han å sette seg inn i sine rettigheter som strømkunde.

Leveringskvalitet
- Jeg visste ikke at det var lovregulert, men Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet sier klart og tydelig at man skal ha en spenning på levert strøm som ligger på 230 volt (V), og som kan variere mellom 207-253 V. Da jeg fikk denne kunnskapen