Nav kjøpte inn hjelpemidler i 2017 for 1,4 milliarder kroner uten at anskaffelsene er kunngjort eller konkurranseutsatt.
7 av totalt 13 rammeavtaler på hjelpemiddelområdet ble samme år forlenget langt ut over den avtalte opsjonstiden.
Datasystemene som skal sikre god internkontroll på hjelpemiddelområdet, er for svak.
Dette er hovedpunktene i Riksrevisjonens kritikk mot Arbeids- og velferdsetatens (Nav) anskaffelser av hjelpemidler til funksjonshemmede.
Kritikken framgår i revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene for 2017.
Cirka 150 000 personer bruker hjelpemidler som er utlånt eller formidlet fra Nav. I 2017 kjøpte Nav inn hjelpemidler for hele 6,2 milliarder kroner.
Det meste av anskaffelsene skjedde gjennom såkalte rammeavtaler der man på forhånd - og for en fastsatt periode - avtaler spesifikasjoner og betingelser med leverandører gjennom en åpen anbudskonkurranse.
Ikke konkurranseutsatt
Men ikke alle hjelpemidlene ble anskaffet på den måten. I 2017 ble det kjøpt hjelpemidler utenfor rammeavtalene for til sammen 1,4 milliarder kroner.
Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig, fordi:
«Anskaffelser som har en anslått verdi over den nasjonale terskelverdien skal kunngjøres. I 2017 var terskelverdien 1,1 millioner kroner. Potensielle leverandører skal gjennom kunngjøringen få mulighet til å vurdere om de vil delta i konkurransen», heter det i Riksrevisjonens rapport.
Videre heter det:
«Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført flere direkte anska
