Fagpressenytt

september møtes mannskap fra to gårder til kaffe og litt planlegging før de deler seg og begynner søket etter dyr fra flere steder lengst ut i terrenget. Kristian har vært jevnlig oppom dyra i løpet av sommeren og har en formening om hvor vi kan få kontakt.

Kraftfôr og lokk
Etter noen kilometers vandring hører vi bjeller, og vi prøver å komme tettere på dyra. Da er kraftfôrbøtta Kristian har båret med seg og lokking gode virkemiddel. Beiteområdet har fått flere regnskurer enn det har kommet nede i bygda, og det er fortsatt mye mat å finne for dyra. Løs avføring understreker at det er rikelig med gras.
- Vanligvis er de mer sugne på å komme ned i mjølbøtta enn nå så det viser at de er gode og mette, fastslår Kristian.

Han er oppom beiteområdet et par ganger i uka sommeren igjennom, og mener det er en investering i tid som betaler seg godt når dyra skal sankes.
Dyr som har hatt mindre kontakt med folk gjennom sommeren er langt mer vare og vanskeligere å komme innpå. Men om dyra finner det for godt å ta seg en avstikker lar Kristian de bare fare av gårde, men merker seg retningen. Google M