Norsk Skogbruk
28.09.2018
Sitkagran brukes til å bygge både fly, båter og ski. Stikkord er ekstraordinær styrke og elastisitet, kombinert med lav vekt. Lutz har liknende egenskaper. På de britiske øyene brukes treslaget til «alt». Her vil vi forby det.
Sitkagrana og lutzgrana er lokalt og regionalt to svært viktige treslag for skogbruket og skognæringa langs vestkysten og nordover i landet. Og jo lenger nord, jo færre valgmuligheter finnes det når det gjelder treslag som kan gi lønnsom skogproduksjon. For eksempel stod sitkagran og lutzgran for 98 % av hogstkvantumet i Lofoten og Vesterålen i 2017. Det tilsvarte 200 tømmerbillass til industrien i Nordland. Alderssammensetningen på plantefeltene tilsier at det innenfor et 20-årsperspektiv kan hogges 1000 tømmerbillass i året, bare i Vesterålen og Lofoten. Tar vi med resten av Nordland, kan dette tallet dobles.
I 2007 ble sitkagrana i Norge myndighetsgodkjent som konstruksjonsvirke etter nasjonale og internasjonale standarder. Det betyr at sagbrukene kan styrkesortere sitkagrana maskinelt og visuelt på samme måte som vanlig gran og furu, og materialene kan brukes på samme måte. Tømmeret som inngikk i denne undersøkelsen var tatt ut i Nordland og på Vestlandet.
HELT SPESIELLE BRUKSEGENSKAPER
Sitkagrana er blant de dyreste treslagene i Kanada og er bedre betalt enn for eksempel douglasgran (Oregon Pine) og nutkasypress (Yellow Cedar). Fra tidlig på 1900-tallet ble sitkagran brukt til å bygge flykropp og propeller til de aller første flyene som kom på vingene i USA. Forklaringen er sitkagranvirkets uovertrufne styrke og stivhet i forhold til vekt.
To av de allierte sine flytyper som fungerte best under 1. verdenskrig ble bygd av sitkagran. Etterspørselen etter sitkagran til flyfabrikasjon tok seg på nytt opp under 2. verdenskrig, der et av de mest kjente flytypene med sitkagran er Mosquito, et av datidens raskeste fly. I flyfabrikasjon blir sitkagrana i vår tid brukt i glidefly og sportsfly. I Bodø har nylig flymekanikeren Bjørn Joar Brekke fått på vingene et selvbygd trefly av den italienske flytypen Falco, der flykropp og vinger er laget av sitkagran.
I tillegg til konstruksjonsvirke a
Gå til medietI 2007 ble sitkagrana i Norge myndighetsgodkjent som konstruksjonsvirke etter nasjonale og internasjonale standarder. Det betyr at sagbrukene kan styrkesortere sitkagrana maskinelt og visuelt på samme måte som vanlig gran og furu, og materialene kan brukes på samme måte. Tømmeret som inngikk i denne undersøkelsen var tatt ut i Nordland og på Vestlandet.
HELT SPESIELLE BRUKSEGENSKAPER
Sitkagrana er blant de dyreste treslagene i Kanada og er bedre betalt enn for eksempel douglasgran (Oregon Pine) og nutkasypress (Yellow Cedar). Fra tidlig på 1900-tallet ble sitkagran brukt til å bygge flykropp og propeller til de aller første flyene som kom på vingene i USA. Forklaringen er sitkagranvirkets uovertrufne styrke og stivhet i forhold til vekt.
To av de allierte sine flytyper som fungerte best under 1. verdenskrig ble bygd av sitkagran. Etterspørselen etter sitkagran til flyfabrikasjon tok seg på nytt opp under 2. verdenskrig, der et av de mest kjente flytypene med sitkagran er Mosquito, et av datidens raskeste fly. I flyfabrikasjon blir sitkagrana i vår tid brukt i glidefly og sportsfly. I Bodø har nylig flymekanikeren Bjørn Joar Brekke fått på vingene et selvbygd trefly av den italienske flytypen Falco, der flykropp og vinger er laget av sitkagran.
I tillegg til konstruksjonsvirke a
