Gravplassen
03.10.2018
Hun forsikrer seg om at vi får hver vår kopp med valgfri kaffe fra kaffemaskinen, før hun loser oss gjennom de trange gangene til kontoret hennes.
Det er heldigvis litt romsligere enn resten av Gravferdsetatens lokaler.
- Dere må unnskylde rotet. Jeg holder på å rydde. Dette er også møtelokalene våre, sier hun og slår ut med armen mot et rom der knapt en eneste papirbunke står på skjeve.
Energisk
Oslo gravferdsetats nye direktør har mye energi. Den brukes ikke bare på jobben. Hun har seks barn, derav to adoptert fra Thailand, et barnebarn, en hund av typen samojed, et torp i Sverige og ei hytte i Ål i Hallingdal. Blir det ledig tid til overs, finner hun fram strikketøyet, en kompleks roman eller pc-en for kreativ skriving.
- Det å ha så mange barn, har gjort meg dyktig i logistikk og å kombinere aktiviteter, ler hun.
En annen hobby hun satte pris på, var å tale i humanistiske konfirmasjoner og gravferder, eller være vigsler i humanistiske bryllup. Ikke minst det å få lov til å tale i gravferder, var noe hun likte spesielt godt. Hun fascineres av menneskers levd liv og liker å skrive om det. Disse frivillige oppdragene for Human-Etisk Forbund er inntil videre lagt på hylla.
- Som direktør i Gravferdsetaten er jeg nøytral og skal representere alle. Jeg er fortsatt medlem, men ikke lenger like aktiv i Human-Etisk Forbund som jeg var før jeg fikk denne stillingen, sier hun.
Godt samarbeid
Før hun ble direktør i Gravferdsetaten, var hun seremonisjef i Human-Etisk Forbund. Noen kan stusse over at hun med sin humanistiske bakgrunn jobber i etasjen under Oslo kirkelige fellesråd. Som en av et femtitalls kommuner har Oslo en tjenesteytingsavtale med fellesrådet der kommunen utfører drifts- og vedlikeholdsarbeid med egne ansatte. En avtale som nylig er fornyet. Mürer synes ikke samarbeidet med fellesrådet er et problem, selv om hun privat mener at gravferd burde vært et offentlig ansvarsområde.
- Samarbeidet med Kirkelig fellesråd i Oslo er meget godt. Jeg lærte mye om å jobbe på tvers av tros- og livssyn i Human-Etisk Forbund, noe som er nyttig i denne stillingen. Men jeg hadde nok ikke søkt, eller kunnet søke denne jobben hvis det medførte ansettelse i Kirkelig fellesråd, innrømmer hun.
God oppvekst
Sett utenfra har hun ikke levd helt A4. Selv synes hun ikke at hun har gjort utradisjonelle valg. Oppveksten i Bærum på 60- og 70-tallet var i et miljø med likhet mellom gutter og jenter. Slekta var full av sivilingeniører, og foreldrene var gode forbilder. Det var derfor ingen som stusset over at hun ville studere bygg og anlegg i Trondheim. Det var først i praksisperioden i studietida, og deretter i arbeidslivet, at hun merket utfordringene med å være kvinne i mannsdominerte miljø.
- Jeg har møtt kvinner fra mange deler av landet, og innsett at jeg i et likestillingsperspektiv var heldig som vokste opp der jeg gjorde, sier hun.
Etter studiene har hun jobbet både i Trondheim, Bergen og Vadsø, før hun i 1995 vendte tilbake til Østlandet.
- Jeg ville først til Nord-Norge. Min dragning nordover kommer nok av at mamma var fra Harstad. Vi var ofte der i feriene, og jeg hadde sommerjobb blant annet i Finnmark. Etter tre år i Bergen, bodde vi derfor sju år i Vadsø, sier hun.
Trives som sjef
Hun har vært sjef nesten hele sin yrkesaktive karriere; både i Statens vegvesen, Skedsmo kommune, Tekna og Skanska. Det var hensyn til familien som gjorde at hun valgte å avslutte karrieren innen bygg- og anleggsbransjen.
- Jentene våre fra Thailand ble adoptert som sjuåringer. De siste jobbvalgene er derfor gjort med ønske om mindre reising, sier hun.
Som seremonisjef i Human-Etisk Forbund, fikk hun en av hobbyene som jobb. Der var hun i tre år til det igjen begynte å krible etter større utfordringer.
Da stillingen som direktør for Gravferdsetaten ble lyst ut, så hun en jobb som klaffet perfekt i forhold til utdanning, erfaring og interesser. Det var bare én ting å gjøre: - Jeg måtte søke, slår hun fast.
Utadvendt
Lene Mürer sitter ikke stille i stolen. Hun smiler og ler mens hun prater. Det er ikke vanskelig å tro henne når hun sier hun ikke kan sitte inne på et kontor hele dagen. Hun må ut. Minst en gang i uka er hun på besøk, møte eller befaring på en av Oslo 20 gravplasser, og snakker med noen av sine 140 fast ansatte eller mange sesongarbeidere.
- I tillegg til mine gode kolleger i administrasjonen, liker jeg å prate med de som jobber ute, sier hun.
Utfordringer
I Oslo har flere av gravplassene krevende grunnforhold. Det blir plassproblemer når kistegraver ikke kan gjenbrukes etter fredningstida fordi levningene ikke er brutt tilstrekkelig ned. Gravferdsetaten ønsker at flere velger kremasjon for å avhjelpe framtidige plassproblemer. De vurderer nye tilbud på gravplassene som askespredningslund, kolumbarier og naturgravlunder. Siden det er arealpress i Oslo, må Gravferdsetaten være aktivt med i byutviklingen både fordi gravplassene er viktige grønne lunger, og fordi behovet for areal til framtidig gravferdsformål må ivaretas. Spesielt i Oslo Syd og Groruddalen er det utfordringer med å sikre nok areal.
- Gravplassene må være i forkant av samfunnsutviklingen. Det gjelder både når det gjelder etterspørsel etter nye gravformer, men også i debatten rundt byenes behov for friareal. Gravplassene er gode grøntområder for ettertanke, rekreasjon, bevegelse og samvær, sier hun.
At flere bruker gravplassene, tror hun vil være en sosial kontroll.
- Men vi må være tydeligere på hvilke forventninger vi har til folks oppførsel på en gravplass, for eksempel når de trimmer eller lufter hunden. Gravferdsetaten må være i forkant av diskusjonen av hva som skal tillates og hva som ikke skal tillates, sier hun.
Liker likhet
Gravferdsetatens kontorer ligger ved Vår Frelsers gravlund. Her er mange prominente personer gravlagt. Ikke minst i æreslunden. Vi tar turen ned for å se på bautaene og skulpturene som er symboler fra forgangen storhetstid. Mürer liker disse historiske monumentene, men ønsker ikke at forskriftene for gravminnestørrelse skal endres.
- Jeg liker aller best gravplasser med gravminner som ikke viser forskjell på folk. I døden er vi alle like, sier hun.
Hun har også sans for kolumbarier som symbol på likeverdighet og fellesskap.
Rikdommen og variasjonen i blomster, pynt, inskripsjoner, årstall og navn på gravminnene, setter i gang Mürers fantasi når hun besøker en gravplass. Hun funderer over personens liv, noe hun ønsker å utforske litterært. Skrivingen må imidlertid vente til hun får tid som pensjonist. I dag må hun tilbake til kontoret og avslutte arbeidsdagen som ansvarlig for Oslos gravplasser, før hun kan sette seg på bussen hjem til familien på Nittedal.
"«Gravplassene må være i forkant av samfunnsutviklingen.
Både når det gjelder etterspørsel etter nye gravformer, men også i debatten rundt byenes behov for friareal».
Lene Mürer
Direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune"
PROFILEN
NAVN:
Lene Mürer (56)
BOSTED:
Fra Bærum. Bosatt i Nittedal siden 1995.
Utdannet sivilingeniør innen bygg og anlegg fra NTH (nå NTNU) i 1984.
Ble ansatt som direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune 1. oktober 2017.
Les opprinnelig artikkel- Dere må unnskylde rotet. Jeg holder på å rydde. Dette er også møtelokalene våre, sier hun og slår ut med armen mot et rom der knapt en eneste papirbunke står på skjeve.
Energisk
Oslo gravferdsetats nye direktør har mye energi. Den brukes ikke bare på jobben. Hun har seks barn, derav to adoptert fra Thailand, et barnebarn, en hund av typen samojed, et torp i Sverige og ei hytte i Ål i Hallingdal. Blir det ledig tid til overs, finner hun fram strikketøyet, en kompleks roman eller pc-en for kreativ skriving.
- Det å ha så mange barn, har gjort meg dyktig i logistikk og å kombinere aktiviteter, ler hun.
En annen hobby hun satte pris på, var å tale i humanistiske konfirmasjoner og gravferder, eller være vigsler i humanistiske bryllup. Ikke minst det å få lov til å tale i gravferder, var noe hun likte spesielt godt. Hun fascineres av menneskers levd liv og liker å skrive om det. Disse frivillige oppdragene for Human-Etisk Forbund er inntil videre lagt på hylla.
- Som direktør i Gravferdsetaten er jeg nøytral og skal representere alle. Jeg er fortsatt medlem, men ikke lenger like aktiv i Human-Etisk Forbund som jeg var før jeg fikk denne stillingen, sier hun.
Godt samarbeid
Før hun ble direktør i Gravferdsetaten, var hun seremonisjef i Human-Etisk Forbund. Noen kan stusse over at hun med sin humanistiske bakgrunn jobber i etasjen under Oslo kirkelige fellesråd. Som en av et femtitalls kommuner har Oslo en tjenesteytingsavtale med fellesrådet der kommunen utfører drifts- og vedlikeholdsarbeid med egne ansatte. En avtale som nylig er fornyet. Mürer synes ikke samarbeidet med fellesrådet er et problem, selv om hun privat mener at gravferd burde vært et offentlig ansvarsområde.
- Samarbeidet med Kirkelig fellesråd i Oslo er meget godt. Jeg lærte mye om å jobbe på tvers av tros- og livssyn i Human-Etisk Forbund, noe som er nyttig i denne stillingen. Men jeg hadde nok ikke søkt, eller kunnet søke denne jobben hvis det medførte ansettelse i Kirkelig fellesråd, innrømmer hun.
God oppvekst
Sett utenfra har hun ikke levd helt A4. Selv synes hun ikke at hun har gjort utradisjonelle valg. Oppveksten i Bærum på 60- og 70-tallet var i et miljø med likhet mellom gutter og jenter. Slekta var full av sivilingeniører, og foreldrene var gode forbilder. Det var derfor ingen som stusset over at hun ville studere bygg og anlegg i Trondheim. Det var først i praksisperioden i studietida, og deretter i arbeidslivet, at hun merket utfordringene med å være kvinne i mannsdominerte miljø.
- Jeg har møtt kvinner fra mange deler av landet, og innsett at jeg i et likestillingsperspektiv var heldig som vokste opp der jeg gjorde, sier hun.
Etter studiene har hun jobbet både i Trondheim, Bergen og Vadsø, før hun i 1995 vendte tilbake til Østlandet.
- Jeg ville først til Nord-Norge. Min dragning nordover kommer nok av at mamma var fra Harstad. Vi var ofte der i feriene, og jeg hadde sommerjobb blant annet i Finnmark. Etter tre år i Bergen, bodde vi derfor sju år i Vadsø, sier hun.
Trives som sjef
Hun har vært sjef nesten hele sin yrkesaktive karriere; både i Statens vegvesen, Skedsmo kommune, Tekna og Skanska. Det var hensyn til familien som gjorde at hun valgte å avslutte karrieren innen bygg- og anleggsbransjen.
- Jentene våre fra Thailand ble adoptert som sjuåringer. De siste jobbvalgene er derfor gjort med ønske om mindre reising, sier hun.
Som seremonisjef i Human-Etisk Forbund, fikk hun en av hobbyene som jobb. Der var hun i tre år til det igjen begynte å krible etter større utfordringer.
Da stillingen som direktør for Gravferdsetaten ble lyst ut, så hun en jobb som klaffet perfekt i forhold til utdanning, erfaring og interesser. Det var bare én ting å gjøre: - Jeg måtte søke, slår hun fast.
Utadvendt
Lene Mürer sitter ikke stille i stolen. Hun smiler og ler mens hun prater. Det er ikke vanskelig å tro henne når hun sier hun ikke kan sitte inne på et kontor hele dagen. Hun må ut. Minst en gang i uka er hun på besøk, møte eller befaring på en av Oslo 20 gravplasser, og snakker med noen av sine 140 fast ansatte eller mange sesongarbeidere.
- I tillegg til mine gode kolleger i administrasjonen, liker jeg å prate med de som jobber ute, sier hun.
Utfordringer
I Oslo har flere av gravplassene krevende grunnforhold. Det blir plassproblemer når kistegraver ikke kan gjenbrukes etter fredningstida fordi levningene ikke er brutt tilstrekkelig ned. Gravferdsetaten ønsker at flere velger kremasjon for å avhjelpe framtidige plassproblemer. De vurderer nye tilbud på gravplassene som askespredningslund, kolumbarier og naturgravlunder. Siden det er arealpress i Oslo, må Gravferdsetaten være aktivt med i byutviklingen både fordi gravplassene er viktige grønne lunger, og fordi behovet for areal til framtidig gravferdsformål må ivaretas. Spesielt i Oslo Syd og Groruddalen er det utfordringer med å sikre nok areal.
- Gravplassene må være i forkant av samfunnsutviklingen. Det gjelder både når det gjelder etterspørsel etter nye gravformer, men også i debatten rundt byenes behov for friareal. Gravplassene er gode grøntområder for ettertanke, rekreasjon, bevegelse og samvær, sier hun.
At flere bruker gravplassene, tror hun vil være en sosial kontroll.
- Men vi må være tydeligere på hvilke forventninger vi har til folks oppførsel på en gravplass, for eksempel når de trimmer eller lufter hunden. Gravferdsetaten må være i forkant av diskusjonen av hva som skal tillates og hva som ikke skal tillates, sier hun.
Liker likhet
Gravferdsetatens kontorer ligger ved Vår Frelsers gravlund. Her er mange prominente personer gravlagt. Ikke minst i æreslunden. Vi tar turen ned for å se på bautaene og skulpturene som er symboler fra forgangen storhetstid. Mürer liker disse historiske monumentene, men ønsker ikke at forskriftene for gravminnestørrelse skal endres.
- Jeg liker aller best gravplasser med gravminner som ikke viser forskjell på folk. I døden er vi alle like, sier hun.
Hun har også sans for kolumbarier som symbol på likeverdighet og fellesskap.
Rikdommen og variasjonen i blomster, pynt, inskripsjoner, årstall og navn på gravminnene, setter i gang Mürers fantasi når hun besøker en gravplass. Hun funderer over personens liv, noe hun ønsker å utforske litterært. Skrivingen må imidlertid vente til hun får tid som pensjonist. I dag må hun tilbake til kontoret og avslutte arbeidsdagen som ansvarlig for Oslos gravplasser, før hun kan sette seg på bussen hjem til familien på Nittedal.
"«Gravplassene må være i forkant av samfunnsutviklingen.
Både når det gjelder etterspørsel etter nye gravformer, men også i debatten rundt byenes behov for friareal».
Lene Mürer
Direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune"
PROFILEN
NAVN:
Lene Mürer (56)
BOSTED:
Fra Bærum. Bosatt i Nittedal siden 1995.
Utdannet sivilingeniør innen bygg og anlegg fra NTH (nå NTNU) i 1984.
Ble ansatt som direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune 1. oktober 2017.
