SKOG
01.10.2018
Gjennom byggingen av Henhuset og Torget, fremstår Utøya i dag som et revitalisert demokratisenter. Øya er et sted å minnes og lære, samt et område for å engasjere spesielt de unge. Arkitekturen bidrar til å styrke troen på en gylden, fornyet fremtid - alt forsterket av den aktive bruken av tre i byggene.
Revitaliseringen av Utøya som et framtidig demokratisenter er gjennomført i limtre og massivtre fordi Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ville beholde det bygningsmessige særpreget på øya.
HEGNHUSET, som er det nye læresenteret på øya, er oppført i limtre og massivtre. Det nye bygget omslutter det gamle kafébygget, der mange av de unge ble drep. Til sammen gir disse to bygningene en sterk, men allikevel svært vakker påminnelse om Norges grusomme, nasjonale historie, fra 22. juli 2011.
Blakstad Haffner arkitekter har med det nye kombinasjonshuset evnet å gjøre dette til et verdig sted både for å minnes og for å gi håp. Gjennom arkitekturen har de også synliggjort troen på en gylden, fornyet fremtid - alt forsterket av den aktive bruken av tre i byggene.
- Da vi kom inn i prosjektet hadde det oppstått en tilspisset situasjon mellom de som ville bevare og de som ville rive det gamle kaféhuset. Mange hadde et svært traumatisk forhold til stedet, og byggeprosjektet stod stille, forteller arkitekt Erlend Blakstad Haffner.
Han ble tidig ble tatt med inn i den overordnede planleggingen av den fremtidige bruken av Utøya.
BLAKSTAD HAFFNER FORTELLER at det var viktig for han som arkitekt å utforme stedet slik at de etterlatte skulle
Gå til medietHEGNHUSET, som er det nye læresenteret på øya, er oppført i limtre og massivtre. Det nye bygget omslutter det gamle kafébygget, der mange av de unge ble drep. Til sammen gir disse to bygningene en sterk, men allikevel svært vakker påminnelse om Norges grusomme, nasjonale historie, fra 22. juli 2011.
Blakstad Haffner arkitekter har med det nye kombinasjonshuset evnet å gjøre dette til et verdig sted både for å minnes og for å gi håp. Gjennom arkitekturen har de også synliggjort troen på en gylden, fornyet fremtid - alt forsterket av den aktive bruken av tre i byggene.
- Da vi kom inn i prosjektet hadde det oppstått en tilspisset situasjon mellom de som ville bevare og de som ville rive det gamle kaféhuset. Mange hadde et svært traumatisk forhold til stedet, og byggeprosjektet stod stille, forteller arkitekt Erlend Blakstad Haffner.
Han ble tidig ble tatt med inn i den overordnede planleggingen av den fremtidige bruken av Utøya.
BLAKSTAD HAFFNER FORTELLER at det var viktig for han som arkitekt å utforme stedet slik at de etterlatte skulle
