Fagpressenytt

TILLIT ER i økonomisk litteratur sett på som en driver for økonomisk utvikling og vekst (se f.eks. Algan & Cahuc, 2010). Norge og Norden utmerker seg med høye nivåer av opplevd tillit, og verdien av vårt høye tillitsnivå er kanskje like viktig som vår oljeformue. Tillit har også med økonomisk styring å gjøre, og det har vært en økt interesse for koblingen mellom formelle styringsverktøy og tillit i de senere årene (Baldvinsdottir, 2013). Ofte tenker vi på styringsverktøy som tiltak for å korrigere mangel på tillit i en organisasjon. Så enkelt er det ikke. Styringsverktøy kan både øke og redusere tillitsnivået i en virksomhet.

TILLIT OG BUDSJETTER
Mangel på tillit skaper behov for kontrollmekanismer. Budsjettet er et slikt verktøy. Ved å sette rammer for hvor mye og hvordan ressurser skal brukes, vil noen hevde at vi uttrykker en grunnleggende mistillit til mellomlederes egen vurdering av hvordan ressursene bør brukes. Vi kjenner til eksempler der organisasjoner bruker opp penger i slutten av året fordi de er redd for at de ellers vil bli «straffet» med kutt i neste års tildelninger. Aktører kan også overdrive behovet for ressurser til sine enheter og budsjetter, fordi de vet at andre også gjør det. Mangel på tillit gir derfor økte transaksjonskostnader og p