Debatten rundt GMO - genetisk modifiserte organismer - har i stor grad blitt preget av folk som er fundamentalt imot GMO fordi det er «tukling med naturen», satt opp mot GMO-tilhengere som rister på hodet over den første gruppas uvitenskapelige og følelsesbaserte motstand.
Aina Bartmann, leder i «Nettverk for GMO-fri mat og fôr», forsikrer oss om at hun ikke tilhører den første gruppa.
- Nei, vi argumenterer ikke med at GMO er «tukling», verken med naturen eller skaperverket. Vi er prinsipielt sett åpne for at GMO kan tas i bruk, men da må sikkerheten ved det enkelte produktet være dokumentert, og det må ha en klar nytteverdi. Men selv om vi ikke bruker begrepet «tukling med skaperverket» har vi selvfølgelig respekt for at folk kan ha det standpunktet, sier hun.
Bartmann legger til at nettverket heller ikke har hovedfokus på at GMO-mat er mindre næringsrik eller mer usunn enn annen mat.
- Nei, våre innvendinger handler primært sett om hva GMO-er vil gjøre med naturen og økobalansen. I tillegg er vi opptatt av hvem som skal ha kontrollen over vårt felles matfat, sier hun.
Crispr kan gi Monsanto konkurranse
Hva er så det mest positive hun kan si om GMO? Her trekker Bartmann fram den nye teknikken Crispr.
- Jeg synes det er en viktig forskjell mellom de «gamle» GMO-ene, som for eksempel de glyfosat-resistente matvekstene til Monsanto som skal sprøytes med Monsantos glyfosat-holdige sprøytemidler, og de nye mulighetene Crispr-teknikken åpner for. Noe av det mest lovende er at man kan gjøre genendringer uten å tilføre DNA fra andre organismer. For det andre er det billigere å ta i bruk. Dermed kan vi håpe at universiteter og mindre selskaper kan utfordre de store kjemiselskapenes dominans på dette området. Teknologien er i utgangspunktet mer demokratisk fordelt, sier hun.
Hun understreker imidlertid at vi fortsatt har for lite kunnskap til å si at dette eller andre nye genredigeringsmetoder er sikre å ta i bruk i stor skala og sette ut i økosystemene.
- At teknologien er så billig og enkel å ta i bruk kan bli et tveegget sverd. Vi risikerer å sette ut mutanter i økosystemene i et hittil ukjent tempo og omfang, og eventuelle konsekvenser blir umulig å overvåke. Det er derfor vi er opptatt av at føre-var-prinsippet legges til grunn for godkjenning og utsetting, sier hun.
Ett eksempel på en genmodifisert plante hun vil ha mer forskning på, er tørråteresistent potet.
- Tørråte er et stort problem for norske bønder, så hvis det kommer en potet som er resistent mot tørråte, er det en stor fordel. Det samme gjelder forsøkene med å lage en steril oppdrettslaks, som ikke kan blande seg med villaks. Men heller ikke dette kan vi slippe løs i norsk natur før vi er sikre p
