Fagpressenytt

I desember i år fyller Verdenserklæringen om menneskerettighetene 70 år. Jubileet skjer i en utfordrende tid. Freedom House rapporterer at for tolvte år på rad er det flere land som opplever demokratisk tilbakegang enn de som erfarer demokratisk fremgang. Viktige stater som Russland og Tyrkia blir mer autoritære og i Polen og Ungarn trues ytringsfriheten og maktfordelingsprinsipper. Høyrepopulismen vokser og minoriteter diskrimineres. Mens migranter og flyktninger drukner i Middelhavet, konkurrerer politikerne om den strengeste asylpolitikken. I FNs menneskerettighetsråd sitter «verstingstater» og USA styres via trusler på Twitter.
Det er kanskje ikke så rart at noen frykter at menneskerettighetene ikke vil rekke å fylle 80 som fortsatt universelle? Er vi på vei inn i en post-menneskerettighetsverden?

DET ER KLART AT menneskerettighetene for tiden er under press. Når demokratier svekkes, blir det dårligere kår også for menneskerettighetene. Autoritære ledere gjør det de kan for å hindre folks ytringsfrihet og politiske deltakelse. Aktivister blir fengslet eller drept. For uansett hvor «snille» rettighetene ser ut på papiret, er de - i samfunn der de ikke respekteres - i sin natur konfronterende. Når folk tar til gatene, er det ofte økt respekt for sine rettigheter de krever.
Hva kan gjøres for å styrke menneskerettighetene? Som borgere og humanister bør vi holde oss orientert, samt søke og også formidle kunnskap. Det siste