Optikeren
29.08.2018
Hvem bestemmer hva optikerutdanningen skal inneholde? Hva skal en nyutdannet optiker kunne? For mange av landets helseprofesjoner har dette blitt regulert gjennom såkalte rammeplaner.
Rammeplanene er nedfelt i forskrifter til loven og er relativt detaljerte instrukser om hva fagene skal inneholde og størrelsen på dem. For optikerutdanningen har det ikke vært slik. Det har vært utdanningsinstitusjonen selv, i nært samarbeid med Norges Optikerforbund og med sterk påvirkning fra optometriutdanninger i land som representerer spydspissene i optometriens utvikling, som har bestemt hva den norske utdanningen skal inneholde og hvordan den skal bygges opp. Nå er dette i ferd med å endres, ettersom alle helse- og sosialfaglige utdanninger skal ha felles rammeplan og egne nasjonale retningslinjer.
UTFORDRINGENE
Stortingsmelding 13 (2011-12) Utdanning for velferd fremholdt at flere kompetansebehov i helse- og sosialfagsektoren var underdekket i utdanningene. Tilsyn fra NOKUT har også avdekket flere svakheter i enkelte av utdanningene. En av de alvorligste ankepunktene i rapportene har vært at innholdet i utdanningene ikke har vært i tråd med arbeidslivets og brukernes behov.
Blant annet påpeker rapporten at få institusjoner har en systematisk innhenting av informasjon fra praksisfeltet/arbeidslivet. Det er antydet at for få utdanninger har rutiner for hvordan tilbakemeldingene fra praksis benyttes i arbeidet med å videreutvikle studieprogrammene.
Universitets- og høgskolesektoren på sin side har erfart at de tidligere rammeplanene, som legger føringer for den enkelte utdanning, ikke har blitt endret
Gå til medietUTFORDRINGENE
Stortingsmelding 13 (2011-12) Utdanning for velferd fremholdt at flere kompetansebehov i helse- og sosialfagsektoren var underdekket i utdanningene. Tilsyn fra NOKUT har også avdekket flere svakheter i enkelte av utdanningene. En av de alvorligste ankepunktene i rapportene har vært at innholdet i utdanningene ikke har vært i tråd med arbeidslivets og brukernes behov.
Blant annet påpeker rapporten at få institusjoner har en systematisk innhenting av informasjon fra praksisfeltet/arbeidslivet. Det er antydet at for få utdanninger har rutiner for hvordan tilbakemeldingene fra praksis benyttes i arbeidet med å videreutvikle studieprogrammene.
Universitets- og høgskolesektoren på sin side har erfart at de tidligere rammeplanene, som legger føringer for den enkelte utdanning, ikke har blitt endret


































































































