Psykisk helse
11.09.2018
Helt siden jeg var tenåring har jeg stort sett kjent meg urolig, nedstemt, redd og grunnleggende usikker.
Selv om jeg utad har «fungert» og at alt tilsynelatende har vært bra sosialt og materielt har jeg for det meste opplevd livet som ganske ensomt, hardt, vondt og vanskelig.
Jeg husker at jeg tidlig ikke likte meg selv, hvordan jeg var, og hvordan jeg så ut - samtidig som jeg stadig misunnet andre, og ønsket ofte å være «en annen». Det ble heller aldri snakket om følelser og «hvordan man hadde det» i miljøet rundt meg, så jeg hadde den oppfatningen at jeg måtte skjule det, og at følelser er «noe man ikke har» og i hvert fall ikke viser.
Ettersom tid
Gå til medietJeg husker at jeg tidlig ikke likte meg selv, hvordan jeg var, og hvordan jeg så ut - samtidig som jeg stadig misunnet andre, og ønsket ofte å være «en annen». Det ble heller aldri snakket om følelser og «hvordan man hadde det» i miljøet rundt meg, så jeg hadde den oppfatningen at jeg måtte skjule det, og at følelser er «noe man ikke har» og i hvert fall ikke viser.
Ettersom tid
