Psykisk helse
11.09.2018
Dyp konsentrasjon om en oppgave, gjør at du glemmer deg selv og din egen usikkerhet, og resultatet blir stort sett bra. Det er lett å gi opp hvis du blir bevisst deg selv og din egen utrygghet.
Mange tror at de ikke kan ting, fordi de har fått høre da de var små at de er slik og slik som personer. Det begrenser deres mulighet til å utvikle evner og muligheter. Den svenske forskeren Alva Appelgren har skrevet boka «Motiverad. Feedback, mindset og viljan til att utvecklas». Den handler blant annet om hvordan man kan endre innstilling, det som kalles mindset, fra å være statisk til å bli dynamisk. I stedet for å tenke: «Dette klarer jeg ikke», kan man tenke: «Dette klarer jeg ikke ennå».
Å spille tennis
Et eksempel i boka handler om Eva, som kom fra et hjem der hun allerede som liten fikk beskjed om hvordan hun var som person, om hvilke talent hun hadde, og hva hun ikke kom til å klare. Mor og far mente at hun ikke passet til idrett, for eksempel. Da Eva som voksen skulle lære å spille tennis, hadde hun null selvtillit. Hun sa fra til tennislæreren at hun var håpløs. Læreren lot henne prøve, og måtte innrømme at det var langt fram. Men i stedet for å gi henne opp, ga han henne beskjed om kun å konsentrere seg om å se på tennisballens sømmer når hun slo ballen med rekkerten.
Da klarte hun etter kort stund å få dreis på det. Det som gjorde at det løsnet for Eva, var at hun glemte sitt forutbestemte nederlag. Hun kunne klare å lære seg å spille tennis, enda hun aldri hadde trodd det på forhånd.
Forhåndsdømt
Det som er mest hemmende for oss, er det forfatteren kaller personfeedback, altså at man har hørt som liten hvordan ens personlighet er.
Gå til medietÅ spille tennis
Et eksempel i boka handler om Eva, som kom fra et hjem der hun allerede som liten fikk beskjed om hvordan hun var som person, om hvilke talent hun hadde, og hva hun ikke kom til å klare. Mor og far mente at hun ikke passet til idrett, for eksempel. Da Eva som voksen skulle lære å spille tennis, hadde hun null selvtillit. Hun sa fra til tennislæreren at hun var håpløs. Læreren lot henne prøve, og måtte innrømme at det var langt fram. Men i stedet for å gi henne opp, ga han henne beskjed om kun å konsentrere seg om å se på tennisballens sømmer når hun slo ballen med rekkerten.
Da klarte hun etter kort stund å få dreis på det. Det som gjorde at det løsnet for Eva, var at hun glemte sitt forutbestemte nederlag. Hun kunne klare å lære seg å spille tennis, enda hun aldri hadde trodd det på forhånd.
Forhåndsdømt
Det som er mest hemmende for oss, er det forfatteren kaller personfeedback, altså at man har hørt som liten hvordan ens personlighet er.


































































































