Programrapporter, publiseringspoeng, formidlingskrav, digitale endringer, timeplanoppdateringer, «canvas notifications» og innimellom undervisning, og så forskning om det er plass til det. Det er ikke det jeg skal skrive om, men det ligger der i bakgrunnen og ulmer. For jeg vokste opp med Pumpel og Pilt, det var det mest skremmende jeg kunne se som barn. Ikke visste jeg da at de to reparatørene fra et absurd univers var selve frempeiket på den arbeidsplassen jeg en gang skulle arbeide ved. Jeg skal som sagt ikke skrive om det, men du kan se på det som en kontrast til det som virkelig har gjort OsloMet til et arbeidssted det er verdt å hegne om. Jeg har vært i den heldige situasjonen at jeg har hatt verdens beste sjef, for å skrive det litt naivt. Det er faktisk en sannhet uten modifikasjoner.
Nå som hun slutter, til min store skrekk og gru, har jeg undret meg over hvorfor hun har framstått som mitt alfa og omega. Heidi Dahlsveen OsloMet
I all den tiden jeg har arbeidet ved OsloMet


































































































