AddToAny

Ikke breddfull av fremmed DNA likevel

Ikke breddfull av fremmed DNA likevel
I fjor kom nyheten om at det mikroskopiske bjørnedyret hadde sjokkerende mange fremmede gener i seg. Nå viser deg seg at det antakelig ikke er sånn. Fremdeles er gåten om dyrets forbløffende evne til å overleve uløst.
Malene Sommer Christiansen

journalist i videnskab.dk

via GIPHY

Bjørnedyret er virkelighetens Supermann. Det tåler ekstrem varme, iskalde temperaturer og kosmisk stråling takket være en spesiell overlevelsesmekanisme som kalles kryptobiose.

Høsten 2015 kunne verdens mest seiglivede dyr, det mikroskopiske bjørnedyret, feire en sensasjon.

Ikke bare kan det ekstreme kreket overleve total uttørking, isende kulde og kosmisk stråling.

En studie publisert i PNAS viste at bjørnedyret hadde hele 17 prosent fremmed DNA i seg, altså DNA som det måtte ha fått fra andre organismer uten å reprodusere seg med dem.

- Det fremstod som litt av en sensasjon. De 17 prosentene var mye mer enn forskning har vist i noen annen dyregruppe, sier førsteamanuensis ved Biologisk Institut på Københavns Universitet, Nadja Møbjerg.

Til sammenligning har primater omtrent en halv prosent fremmed DNA.

Men nå må sensasjonen antakelig avblåses.

En ny PNAS-studie tyder på at bjørnedyret bare har maksimalt 1-2 prosent DNA fra andre organismer, konkluderer de britiske forskerne som står bak studien.

Dermed er det fremdeles et mysterium hvor bjørnedyret får superkreftene sine fra.

DNA-prøver var forurensede

Prøven som i den første studien dannet grunnlaget for konklusjonen om bjørnedyrets ekstreme DNA, viste seg å være forurenset.

- Bjørnedyr

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt