Tankesmie-sjefen, forfatteren og debattanten er tydeligvis grundig vaksinert mot antydninger om at han tilhører de privilegerte i samfunnet og benytter enhver anledning til å påpeke det.
I Marsdals oppvekst i en av Trondheims drabantbyer var ordet karriere fraværende. Som sønn av en sjølproletarisert sivilingeniør som jobbet på jernstøperi, ble han tidlig drillet i å se samfunnet fra de svakestes side. Det perspektivet har han holdt fast på selv om han ytre sett altså unektelig har gjort det godt i livet så langt.
Nylig utkom hans åttende bok, «Frihetens mødre». En bok om hukommelsessvikt, ifølge forfatteren selv. Han bruker sin egen families historie for å beskrive hvordan frihetsbegrepet sto sentralt i framveksten av den norske velferdsstaten. Og ikke minst: den parallelle utviklingen i «The land of the Free».
EN LANG REISE: Det tok sju år og mange og lange reiser før boken som nå er ute, var klar. Nå håper Magnus E. Marsdal at boken også kan nå utenfor Norges grenser.
Anita Arntzen
Ideen til boken ble født i skyggen av et eliteuniversitet i California, der Marsdals kone var gjesteforsker mens far sjøl var i pappaperm med deres førstefødte Vemund.
- Når du sitter der med den første ungen, så blir du jo eksponert og bevisst både på fortid og framtid. Hvor jeg selv kom fra og på hva jeg hadde å gi videre til Vemund. På at min egen mor sannsynligvis hadde sittet og tenkt de samme tankene med meg på fanget.
Nå er det på tide at venstresida gjenerobrer frihetsbegrepet, mener Manifest-sjefen og siterer sin venn Harald Eia:
- Det handler om å få øye på det vannet du svømmer i, sa han da vi lanserte boken. Og det er jo slik - mye av det vi har bygget opp er så selvsagt at vi ikke ser det. Mange har kjøpt bildet av at venstresida har drevet med kollektivisme og ensretting. Når vi snakker om individets frihet og selvstendighet, løfter man litt på øyenb
