Kina er stort og meningene mange. Det er naturlig at både muligheter og utfordringer knyttet til forskning, utdanning og samarbeid blir diskutert. Jeg tenker Khronos journalister og debattanter gjerne kan prate mer med fagmiljø som selv faktisk driver med kinafaglig samarbeid.
Selv er jeg så heldig at jeg er ansatt ved institusjoner som satser for å styrke seg på Kina, Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Denne høsten er jeg i tillegg på «utlån» til Universitetet i Oslo (UiO), også der for å jobbe med kinesisk politikk og samfunn. Alle tre steder har betydelig samarbeid med kinesiske universitet og forskningsmiljø, og jeg opplever at alle tre steder legger til rette for refleksjon om hva vi er med på og hvordan vi jobber.
Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har en betydelig grad av selvstyre, også internt, og jeg vil naturlig nok ikke snakke for andre erfaringer og samarbeid enn mine egne. Jeg føler ikke behov for å imøtegå spesielle bidrag i debatten som har gått i Khrono i sommer. La meg heller poengtere noen vurderinger knyttet til aktiviteter og samarbeid jeg selv er del av.
Som forskere ansatt i Norge har vi et sett prinsipper som gjelder for alle, i form av arbeidsavtaler og stre


































































































