«Råd: Slutt med Helfo. La pasienten betale selv.»
«Tannlegestanden bør boikotte direkteoppgjør med Helfo».
Hvordan rimer slike utsagn med vår etiske, og juridiske, plikt til å bidra til at pasientene får de økonomiske rettighetene de har krav på? I all støyen som har vært rundt Helfo de siste måneder oppleves det passende å løfte frem noen aspekter av debatten fra et etisk ståsted. Våre etiske forpliktelser endres ikke selv om det stormer rundt oss og oppgaven føles vanskelig.
Paragraf 9 i NTFs etiske regler omhandler vår plikt til å ivareta pasientens økonomiske rettigheter, samt å ikke urettmessig gi dem tilgang til rettigheter de ikke har krav på.
9 Pasientens økonomiske rettigheter
«Tannlegen skal hjelpe sine pasienter til å oppnå økonomiske rettigheter og ytelser som følger av lovgivning.
Tannlegen skal overfor institusjoner som dekker helseutgifter medvirke til at pasienten ikke skaffes uberettiget økonomiske eller andre fordeler.»
Helsepersonelloven 6 om ressursbruk pålegger oss i lovs form det samme:
«Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.»
Første forutsetning for å innfri 9 er god kjennskap til gjeldende regelverk. Det i seg selv kan være en utfordring, slik vi tror mange kollegaer har følt det den siste tiden, men vi er like fullt etisk og lovmessig bundet til å gjøre vårt beste ut fra gjeldende betingelser. Og det er langt fra bare Helfos regelverk vi må kjenne til og forholde oss til.
Under følger en punktvis oversikt over viktige stønadsordninger for pasienten. Denne artikkelen har ikke til hensikt å gå detaljert inn i hver enkelt ordning, men gi en mer helhetlig oversikt og noe refleksjon rundt vår forpliktelse overfor pasient og helsemyndigheter.
Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) - prioriterte grupper
Av og til kan vi st