Psykisk helse
26.06.2018
- Jeg tror ikke på et liv uten ubehag og motstand eller en viss smerte. Lykke er noe alle fortjener å oppleve, men det er umulig å oppleve lykke bestandig. Hvis det skulle skje, ville lykke til slutt blitt kalt kjedsomhet.
Nøyaktig syv dager etter at han mottok St. Hallvardmedaljen ved en høytidelig overrekkelse i Oslo Rådhus, kommer forfatteren av «Beatles» og «Halvbroren» inn i et lokale som mer ligner en byggeplass enn et sted som er skikket for et intervju med en av landets mest kjente og prisbelønte forfattere. Her, ved siden av forlaget hans, er det et provisorisk kafélokale med noen små plastbord og stoler, der man blir servert vann og kaffe i pappkrus.
Lars Saabye Christensen glir rett inn, uformelt antrukket i jeans og mørkeblå genser, med et lærkjede rundt halsen.
- Du skrev en kronikk i fjor om at den frie litteraturen er under press. Er det lite rom for kritisk litteratur i Norge nå?
- Nei, det er ikke kommet så langt at man ikke kan skrive kritisk. Men hele samfunnsstemningen, eller atmosfæren, gjør at mange blir forsiktig med å kritisere, eller snakke i klartekst. Malkenes-saken viser jo det, der lærer Simon Malkenes fikk påpakning for å ha fortalt offentlig om forholdene i Osloskolen. Den saken viser at det koster noe å gå ut med den type samfunnskritikk. På mange områder i samfunnet er det mye lavere under taket enn før.
- Hva kan det komme av?
- Jeg tror det henger sammen med en sterk krenkelseskultur. Man forestiller seg et samfunn uten ubehag, nærmest uten uenighet, der alle snakker pent til hverandre. Motsetninger, uenighet og konflikt finnes, og må få komme til orde. Det er skummelt å tro at man kan gå gjennom samfunnet og livet uten kritikk, uten motstand. Med det mener jeg ikke at man skal kjefte på hverandre. Jeg er konfliktsky selv. Men noen ganger må man sette grenser, det har med moral og etikk å gjøre.
- Er det en slags vestkantkultur som preger samfunnet nå?
- Du tenker på å feie ting under teppet? Det kan man godt si, men dette er jo også en politisk kultur. I dag handler veldig mange politiske debatter om tone og språkbruk. Man snakker mer om form og mindre om innhold. Særlig er venstresiden forsvarer av den gode tone. Det har den jo ikke alltid vært, sier han og bøyer seg litt fram over bordet.
- Ingen har vært hardere til å stemple sine motst
Gå til medietLars Saabye Christensen glir rett inn, uformelt antrukket i jeans og mørkeblå genser, med et lærkjede rundt halsen.
- Du skrev en kronikk i fjor om at den frie litteraturen er under press. Er det lite rom for kritisk litteratur i Norge nå?
- Nei, det er ikke kommet så langt at man ikke kan skrive kritisk. Men hele samfunnsstemningen, eller atmosfæren, gjør at mange blir forsiktig med å kritisere, eller snakke i klartekst. Malkenes-saken viser jo det, der lærer Simon Malkenes fikk påpakning for å ha fortalt offentlig om forholdene i Osloskolen. Den saken viser at det koster noe å gå ut med den type samfunnskritikk. På mange områder i samfunnet er det mye lavere under taket enn før.
- Hva kan det komme av?
- Jeg tror det henger sammen med en sterk krenkelseskultur. Man forestiller seg et samfunn uten ubehag, nærmest uten uenighet, der alle snakker pent til hverandre. Motsetninger, uenighet og konflikt finnes, og må få komme til orde. Det er skummelt å tro at man kan gå gjennom samfunnet og livet uten kritikk, uten motstand. Med det mener jeg ikke at man skal kjefte på hverandre. Jeg er konfliktsky selv. Men noen ganger må man sette grenser, det har med moral og etikk å gjøre.
- Er det en slags vestkantkultur som preger samfunnet nå?
- Du tenker på å feie ting under teppet? Det kan man godt si, men dette er jo også en politisk kultur. I dag handler veldig mange politiske debatter om tone og språkbruk. Man snakker mer om form og mindre om innhold. Særlig er venstresiden forsvarer av den gode tone. Det har den jo ikke alltid vært, sier han og bøyer seg litt fram over bordet.
- Ingen har vært hardere til å stemple sine motst
