Magma
12.06.2018
Et ansettelsesforhold er en kontrakt der arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver mot vederlag. Feilansettelser koster arbeidsgiverne dyrt. I Norge har vi et sterkt stillingsvern. Det skal mye til for å si opp en arbeidstaker som ikke fungerer i stillingen. Det går imidlertid en grense.
... Dersom arbeidstakerens arbeidsprestasjoner er dårligere enn det arbeidsgiver med rimelighet kan forvente, kan dette gi grunnlag for å si opp arbeidstaker. Denne artikkelen vil søke å belyse hvilke krav som settes til arbeidsgiver når arbeidstaker ikke presterer som forventet. INNLEDNING
Et arbeidsforhold er en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot lønn.
Styringsretten er en grunnleggende forutsetning for ethvert arbeidsforhold. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. I kraft av styringsretten har arbeidsgiver blant annet rett til å ansette arbeidstakere og å si dem opp. Arbeidsmiljøloven stiller imidlertid noen krav til utøvelse av styringsretten. Et av disse kravene er at en oppsigelse må være saklig begrunnet.
HVORDAN SKAL ARBEIDSGIVER GÅ FREM FOR Å GJENNOMFØRE EN OPPSIGELSE PÅ KORREKT MÅTE?
Kravet om at en oppsigelse må være saklig begrunnet, innebærer at det må foretas en helhetsvurdering der begge parters interesser er tatt hensyn til. De forhold arbeidsgiver påberoper seg, må være tilstrekkelig tungtveiende til at de kan begrunne oppsigelse, og avgjørelsen må treffes på et korrekt faktisk grunnlag etter en grundig saksbehandling.
Terskelen for å si opp en ansatt som følge av manglende arbeidsprestasjoner er høy.
Arbeidsgiver bestemmer hvilke krav som forventes av arbeidsytelsen ut fra de behov den enkelte virksomhet har. Kvalitetskravene vil typisk fremgå av stillingsutlysning, ansettelsesavtalen, stillingsinstruks og praksis i virksomheten.
Ved bedømmelsen av om arbeidstaker har utvist mangelfulle arbeidsprestasjoner, må man holde arbeidsytelsen opp mot disse kravene. Det følger av rettspraksis at det ikke kan stilles høyere krav enn det som er rimelig for stillingen. Arbeidsgiver har krav på en normalt god arbeidsytelse.
Arbeidstaker vil kunne anses å ha utvist mangelfulle arbeidsprestasjoner der arbeidsytelsens kvalitet er lavere enn de krav arbeidsgiver har satt, til tross for veiledning og kontinuerlig oppfølging fra arbeidsgivers side.
De manglende arbeidsprestasjonene kan for eksempel bestå i å utføre dårlig arbeid eller unnlate å utføre de arbeidsoppgavene arbeidstaker er pålagt etter kontrakten. Ofte er samarbeidsproblemer, enten med leder eller øvrige kollegaer, en kime til konflikt.
Dersom arbeidsgiver vurderer å avslutte arbeidsforholdet, har arbeidsgiver bevisbyrden for at arbeidstaker ikke presterer som forventet. Dette innebærer at arbeidsgiver må kunne dokumentere forhold som viser at arbeidstaker ikke gjør jobben sin som forventet til tross for veiledning og oppfølging. Dersom arbeidsgiver ikke klarer å dokumentere dette, er det stor sannsynlighet for at en oppsigelse ikke vil stå seg ved en eventuell rettslig overprøving.
HVA SIER DOMSTOLENE?
En dom avsagt i Høyesterett vedrørende oppsigelse av en skuespiller ved Nationaltheateret illustrerer arbeidsgivers vurderingstema og hvordan domstolene forholder seg til dette
Gå til medietEt arbeidsforhold er en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot lønn.
Styringsretten er en grunnleggende forutsetning for ethvert arbeidsforhold. Styringsretten er arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. I kraft av styringsretten har arbeidsgiver blant annet rett til å ansette arbeidstakere og å si dem opp. Arbeidsmiljøloven stiller imidlertid noen krav til utøvelse av styringsretten. Et av disse kravene er at en oppsigelse må være saklig begrunnet.
HVORDAN SKAL ARBEIDSGIVER GÅ FREM FOR Å GJENNOMFØRE EN OPPSIGELSE PÅ KORREKT MÅTE?
Kravet om at en oppsigelse må være saklig begrunnet, innebærer at det må foretas en helhetsvurdering der begge parters interesser er tatt hensyn til. De forhold arbeidsgiver påberoper seg, må være tilstrekkelig tungtveiende til at de kan begrunne oppsigelse, og avgjørelsen må treffes på et korrekt faktisk grunnlag etter en grundig saksbehandling.
Terskelen for å si opp en ansatt som følge av manglende arbeidsprestasjoner er høy.
Arbeidsgiver bestemmer hvilke krav som forventes av arbeidsytelsen ut fra de behov den enkelte virksomhet har. Kvalitetskravene vil typisk fremgå av stillingsutlysning, ansettelsesavtalen, stillingsinstruks og praksis i virksomheten.
Ved bedømmelsen av om arbeidstaker har utvist mangelfulle arbeidsprestasjoner, må man holde arbeidsytelsen opp mot disse kravene. Det følger av rettspraksis at det ikke kan stilles høyere krav enn det som er rimelig for stillingen. Arbeidsgiver har krav på en normalt god arbeidsytelse.
Arbeidstaker vil kunne anses å ha utvist mangelfulle arbeidsprestasjoner der arbeidsytelsens kvalitet er lavere enn de krav arbeidsgiver har satt, til tross for veiledning og kontinuerlig oppfølging fra arbeidsgivers side.
De manglende arbeidsprestasjonene kan for eksempel bestå i å utføre dårlig arbeid eller unnlate å utføre de arbeidsoppgavene arbeidstaker er pålagt etter kontrakten. Ofte er samarbeidsproblemer, enten med leder eller øvrige kollegaer, en kime til konflikt.
Dersom arbeidsgiver vurderer å avslutte arbeidsforholdet, har arbeidsgiver bevisbyrden for at arbeidstaker ikke presterer som forventet. Dette innebærer at arbeidsgiver må kunne dokumentere forhold som viser at arbeidstaker ikke gjør jobben sin som forventet til tross for veiledning og oppfølging. Dersom arbeidsgiver ikke klarer å dokumentere dette, er det stor sannsynlighet for at en oppsigelse ikke vil stå seg ved en eventuell rettslig overprøving.
HVA SIER DOMSTOLENE?
En dom avsagt i Høyesterett vedrørende oppsigelse av en skuespiller ved Nationaltheateret illustrerer arbeidsgivers vurderingstema og hvordan domstolene forholder seg til dette
