Magma
12.06.2018
DET VAR varmt. Bilvinduene stod åpne og vi stod midt i et lyskryss. Stemningen i feriefamilien var laber.
Det er da jeg hører meg selv rope høyt: - Vi skriker ikke til hverandre i denne familien, hører dere det! Budskapet falt flatt til jorden, både i flokken rundt meg og hos dem som hevet øyenbrynene fra fotgjengerovergangen, der de hørte alt som foregikk. Mitt forsøk på å ta ledelsen mislyktes spektakulært, og min posisjon som mater familias var intet verdt. Gapet mellom det jeg sa og måten jeg sa det på, var for stort.
Ledelse og kommunikasjon nemlig er så tett
Gå til medietLedelse og kommunikasjon nemlig er så tett


































































































